Faktaboks

Birgit Hagen
Født
4. oktober 1912, Ål, Hallingdal
Død
7. april 2004, Ål, Hallingdal
Portrett

Birgit Hagen fotografert på trappen utenfor Kunstindustrimuseet i Oslo i 1970. Tatt av Gro Randen.

Portrett
Av /Hallingdal Museum/Buskerudmuseet.

Birgit Hagen var en norsk tekstilkunstner, maler og tegner fra Ål i Hallingdal. Hun er mest kjent for sine store vevede bildetepper i impresjonistisk stil. Teppene er fargerike og poetiske, og motivene er både hentet fra nære omgivelser og natur, og fra reiser og utenlandsopphold, en kontrast mellom by og bygd som preget livet hennes. Gjennom utforsking av materialer og i møte med en mer radikal og moderne finsk tekstiltradisjon utviklet Hagen et frodig og personlig kunstnerisk formspråk.

Bakgrunn

Fotografi av Birgit Hagens tekstilarbeid
Fotografi av Birgit Hagens tekstilarbeid Sol og småjenter (1943–1945), overført til stålplate. 22 slike plater av arbeidene hennes er stilt ut langs den 1 km lange skogsstien ved Leveld Kunstnartun, nabobygd til Hagens hjembygd Vats i Ål. Bildet viser tre jenter i lek i en dynamisk komposisjon, uten dybdeperspektiv; motivet er holdt i flaten. Bildet er et tidlig eksempel på den frie og frodige stilen som preget kunstnerskapet hennes. Mål på orginalarbeidet er 50 x 65 cm. Fotografiene på stålplatene er tatt av fylkesfotografen Bjørn Johnsen.
Fotografi av Birgit Hagens tekstilarbeid
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Veggteppe
Vår i Bjønsen er fra 1977. Birgit Hagen var opptatt av å formidle naturen slik hun opplevde den. Her skildrer hun vårfargene i Vats. I notatboka nevner hun følgende materialer i dette bildet: irret kobberantenne, speil fra knuste bilglass, plastledninger, hestehår og strømper. Og fortsetter: «Hva eg måtte finne. Ruller ingenting av. Fortsetter bare til ferdig.»
Veggteppe
Av /Fylkesfotograf Bjørn Johnsen/Hallingdal Museum/Buskerudmuseet.
Nærbilde av veggteppet Vår i Bjønsen
Nærbilde av Vår i Bjønsen, 1977.
Nærbilde av veggteppet Vår i Bjønsen
Av /Fylkesfotograf Bjørn Johnsen/Hallingdal Museum/Buskerudmuseene.

Birgit Hagen vokste opp i enkle kår på småbruket Hagen i fjellbygda Vats i Hallingdal. Som barn fikk hun tuberkulose, noe hun opplevde som traumatisk, og som medførte en rekke operasjoner. Sykdommen preget henne gjennom hele livet. Til tross for lange perioder i Oslo og i utlandet var det hjembygda Vats hun alltid vendte tilbake til, og der hun fant en uutømmelig inspirasjon og skaperglede. Barndomsminner fra Jonsstølen og fisketurer ved fjellvannene er gjenskapt i flere av arbeidene, som i teppet Vår i Bjønsen fra 1977.

Utdannelse og kunstnerisk virksomhet

Først i 1943, under andre verdenskrig og som tredveåring, startet hun en toårig fagutdannelse i tegning for broderi og vev ved Statens kvinnelige industriskole (SKI) i Oslo (senere Statens lærerhøyskole i forming, i dag avdeling i OsloMet). Fra før hadde hun utdannelse i søm. Ved SKI viste hun sterke tegneferdigheter og et stort kunstnerisk talent. Streken var fri og fabulerende når motivene skulle overføres til broderi på ulike materialer. Hun tok i bruk et mangfold av garntyper, tråder, stoffer og sting-typer. Også tekster, egen poesi, kunne bli del av verket.

Arbeid under andre verdenskrig

Under krigen var ikke tilgangen på materialer stor. Gamle klesplagg og interiørtekstiler ble derfor resirkulert og brukt sammen med lokale materialer som ull fra norske spælsauer. Ullen ble spunnet og garnet farget med naturfarger. Hagen skapte et eget uttrykk med en blanding av figurasjon og abstraksjon forent i et røft og taktilt håndverk. Ryer og bildevev ble arbeidet fram av filler. Motivene var gjerne hentet fra nære omgivelser i hjemtraktene, til å begynne med utført i en forenklet, narrativ form. Bildet Sol og småjenter (1943–1945) er fra denne perioden.

Finsk påvirkning

Etter årene ved SKI begynte Hagen som praktikant i vevstuen hos den finske tekstilkunstneren Maija Kansanen-Størseth (1887–1957), som hadde bosatt seg i Oslo. Her ble hun vist en friere arbeidsteknikk og en annerledes fargesammensetning enn det hun hadde lært på SKI. Inspirert av Kansanen-Størseth reiste hun til Helsingfors og videreutdannet seg ved Centralskolan för Konstflit (nåværende Aalto-universitetets högskola för konst, design och arkitektur) i årene 1946–1947. I Finland sto ikke strenge håndverksmessige krav til teknisk utførelse i sentrum, men snarere en friere gjengivelse av stemninger og synsinntrykk, og en fascinasjon av materialiteten i seg selv. Med organiske felt og flekker og forenklede former brøt hun ned skillet mellom maleri og tekstil og bygde opp komposisjoner med overraskende fargeklanger og stofflighet.

Kunstnerkollegaer og utstillinger

Tilbake i Oslo ble tekstilkunstneren og veversken Sigrun Berg (1901–1982) en viktig mentor og nær venn. Også kunstnerkollegaer som Elise Jakhelln, Kjellaug Hølaas, Martha og Paul René Gauguin ble viktige. I 1949 ble det arrangert en separatutstilling av Hagens arbeider i kunstneren Per Roms Galleri Per (visningssted lokalisert i første etasje på Kunstnernes Hus). I utstillingen viste Hagen 24 arbeider: små og store tepper, ryer og applikerte broderier. Hun høstet gode kritikker, og den røffe utførelsen og finstemte koloritten ble spesielt fremhevet.

Utover på 1950-tallet var hun med på en rekke gruppeutstillinger i regi av Foreningen Norsk Brukskunst, deriblant på Røhskamuseet i Göteborg. I tiden etter krigen var det viktig å vise norske kunstnere og norsk identitet i utlandet. Også her fikk hun positiv oppmerksomhet og anerkjennelse.

Triennalen i Milano og Kunstindustrimuseet

I 1960 deltok hun med teppet Moder jord på Triennalen i Milano, hvor hun mottok diplom for arbeidet. Teppet skilte seg ut fra hennes øvrige produksjon; det er utført i en billedvevteknikk med jevne, pene overflater og rette kanter. I 1970 stilte Hagen ut 21 verk i Kunstindustrimuseet i Oslo, en utstilling som pussig nok ikke fikk mye oppmerksomhet, til tross for god mottakelse.

Videreutdannelse

Etter fylte seksti år tar hun imponerende nok videre studier både i Paris, ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og ved Vestlandets kunstakademi. Fra rundt 1990 gikk hun helt over til å male og tegne.

Etterlatenskaper

Hagen var tidlig bestemt på å holde verkene sine samlet, og hun er derfor ikke innkjøpt eller representert i de store norske kunstinstitusjonene. I 2002, to år før hun døde, donerte hun hele sin kunstneriske produksjon og tekstbøker til Hallingdal Museum i Nesbyen (del av Buskerudmuseet), hvor de oppbevares i magasinene.

Utstillinger

Separatutstillinger (i utvalg)

  • Galleri Per, Oslo, 1949
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1970
  • Inntrykk I og Inntrykk II. Hallingdal Museum, Nesbyen 2003
  • Årstidene. Hallingdal Museum, Nesbyen, 2004. I anledning gaven fra Birgit Hagens livsverk til museet, ved Birgit Hagens død i 2004.
  • Apokalypse. Åpenbaringens symboler. Hallingdal Museum, Nesbyen, 2010
  • Drama-teppene fra Birgit Hagens samlinger. Geilo kulturkyrkje, Geilo, 2011-2012
  • 100 år, 100 verk. Jubileumsutstilling: 100 år siden Birgit Hagens fødsel. Hallingdal Museum, Nesbyen, 2012
  • Tepper av Birgit Hagen. Ål kulturhus, 2018
  • Einsamt hjarta, Drammens Museum, 2022

Kollektivutstillinger (i utvalg)

  • Triennalen i Milano, Italia, 1960
  • Ung visjon, Molde, 1982
  • Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger. Norske tekstilkunstnere 1977-2017. Kunstnerforbundet i Oslo 2017, Kunsthall Stavanger 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Film

Film om Birgit Hagens liv og kunst

Faktaboks

Birgit Hagen
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003279853

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg