Australia-gruppen

Det var Australia som sammen med EU tok initiativ til etableringen av Australia-gruppen i 1985. Bakgrunnen var at en undersøkelseskommisjon fra FN hadde rapportert om at Irak hadde brukt kjemiske stridsmidler i 1984 i krigen mot Iran under den da pågående Golfkrigen 1980–1988. Ved etableringen omfattet gruppen Australia og EU, de daværende EU-landene og Portugal og Spania som tiltredende EU-medlemmer, samt Canada, Japan, New Zealand og USA. Som det første europeiske land utenfor EU, sluttet Norge seg til Australia-gruppen i 1986. Siden da er gruppen blitt utvidet til å omfatte alle de 27 EU-landene (2021). Fra Europa er også Island, Sveits, Tyrkia og Ukraina blitt medlemmer. Argentina kom med i Australia-gruppen i 1993, Sør-Korea i 1996, Mexico i 2013 og India i 2018.

Eksportkontrollen omfattet i første fase åtte kjemikalier som kunne brukes til å fremstille kjemiske våpen. Etter hvert ble kontrollen utvidet til 65 kjemikalier som regnes som særlig aktuelle for fremstilling av nervegass, hudgass og psykokjemiske stridsmidler.

Da det i 1988-1989 ble klart at Libya hadde bygd en fabrikk i byen Rabta, sørvest for Tripoli, for å kunne produsere kjemiske stridsmidler, ble også anlegg, utstyr og teknologi, som kan brukes i forbindelse med produksjon av kjemiske våpen, gjenstand for eksportkontroll.

På bakgrunn av blant annet et utslipp av miltbrannpulver fra en våpenfabrikk i Sverdlovsk i 1979, da minst 66 mennesker døde, besluttet Australia-gruppen i 1990 å utvide kontrollistene til mikroorganismer, toksiner og tilvirkningsutstyr for biologiske stridsmidler.

I Norge er det Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll som har ansvaret for den norske deltakelsen i Australia-gruppen.