Mange av de naturlige hydrotermale prosessene har blitt etterlignet i laboratorier og utviklet videre til tekniske prosesser, kjent som hydrotermal syntese eller hydrotermal krystallisasjon.
Ved fremstilling av store enkeltkrystaller av kvarts, med kjemisk formel SiO2, anvendes en høytrykksmetode med superkritisk vann ved et trykk på 790 atm og en temperatur på rundt 400 °C. Råmaterialet, som er ren kvarts i små stykker, befinner seg i bunnen av en langstrakt stående autoklav som inneholder ca. 1 molar lutløsning. En eller flere startkrystaller av kvarts henger over i et område hvor temperaturen holdes ca. 50 °C lavere. Fordi løseligheten avtar ved fallende temperatur, vil kvarts som løses ut i bunnen etter hvert felles ut på startkrystallene. Temperaturforskjellen sørger for indre strømning og transport i autoklaven. For å oppnå perfekte, store krystaller, må utfellingen skje svært langsomt. Produksjon av en krystall på et halvt kilo kan ta 2–3 måneder.
Hydrotermal syntese omfatter også produksjon av en rekke oksider med høy renhet der det først utfelles mikrokrystallitter, gjerne mindre enn 10 mm i diameter. Eksempler er SiO2 til elektronisk utstyr og kromdioksid, CrO2, som særlig har vært brukt til magnetbånd for informasjonslagring. Et annet viktig produkt er zeolitter, som er spesielle krystaller av aluminosilikater som anvendes til katalysatorer og til selektiv adsorpsjon av komponenter (molekylsil).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.