superkritisk fluid

I et superkritisk fluid er det ikke noen forskjell på væske- og gassfasen. Et stoff med temperatur over den kritiske temperaturen kan ikke omdannes til en væske ved å øke trykket.

Den kritiske temperaturen til karbondioksid er 31 °C, mens vann har en kritisk temperatur på 374 °C og metan –83 °C.

Dersom vi ser på trykket i et stoff som funksjon av temperaturen, vil den kritiske temperaturen og det kritiske trykket definere et punkt på grafen som kalles det kritiske punktet (se figuren).

I et superkritisk fluid som er i en tilstand nær det kritiske punktet, kan små endringer i temperatur og trykk føre til store endringer av tettheten.

Et superkritisk fluid kan trekke seg gjennom porøse medier på samme måte som en gass. Den har også evne til å løse opp stoffer på samme måte som en væske.

Superkritiske fluider opptrer i atmosfærene til store gassplaneter som Jupiter. Ved undersjøiske vulkaner og varmekilder på jorda kan det også eksistere superfluider.

I industrien benyttes superkritiske fluider ofte til å trekke uønskede stoffer ut fra et produkt, for eksempel til å trekke koffein ut av kaffe for å lage koffeinfri kaffe. I denne sammenheng benyttes særlig karbondioksid i den kritiske fluidfasen.

Superkritisk vann brukes i produksjon av biodrivstoff som hydrokarbon og biodiesel, og til å produsere hydrogen til bruk i brenselceller.

Superkritiske fluider brukes blant annet ved impregnering av stoffer, i kosmetikk og i farmasøytisk industri ved produksjon av medisiner.

Superkritiske fluider har også økende betydning når det gjelder energiproduksjon, både i sammenheng med varmekraftmaskiner, men også når det dreier seg om å trekke mest mulig olje ut fra geologiske formasjoner med oljeforekomster.

• fase
• kritisk tilstand