konkresjon

Konkresjon, mineral- eller bergartsknoll, fra noen millimeter til noen meter i diameter, dannet ved kjemisk utfelling på hav- eller sjøbunn eller inne i en sedimentær avleiring.

Faktaboks

Uttale
konkresjˈon
Etymologi
av latin ‘vokse sammen, fortette’

Det utfelte materiale kan, alene eller sammen med den omgivende massen, bli til en fast, rund, puteformet eller helt uregelmessig formet klump, mer solid enn omgivelsene og med forskjellig sammensetning. I snitt har den ofte en konsentrisk båndet struktur. Vanlige materialer i konkresjoner er chert eller flint, kalsitt (kalkspat) og/eller dolomitt, hematitt eller limonitt, pyritt (svovelkis), gips eller anhydritt og fosforitt. Sjømalm i innsjøer, og manganknoller i verdenshavene er eksempler på konkresjoner som dannes ved direkte utfelling på bunnen.

I Norge er konkresjoner kjent som fosforittknoller fra de underste kambriske skifrene i Oslofeltet, boller av «stinkkalk» i alunskifer, pyritt-(svovelkis)klumper i flere typer skifer, kalk-konkresjoner i devonsk sandstein og som marleiker i leire. Pyrittkonkresjonene er ofte runde med glatt eller knudret, brunfarget overflate og messingfarget, metallisk indre. Noen steder kan utfelt pyritt ha tatt form av en opprinnelig fossil, f.eks. en ortocer, sjøliljestilk eller lignende. Konkresjoner av pyritt opptrer gjerne der det finnes svart skifer, og de kan bringes opp til overflaten ved frosthevningen i jorden.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg