art deco

Uttale
ar dekˈå
Etymologi
fr., 'dekorativ kunst'

Innhold

betegnelse på stilretning i 1920- og 1930-årenes formgivning, der det ble lagt større vekt på det dekorative enn det funksjonelle. Retningen har røtter tilbake til art nouveau, men er samtidig inspirert av ekspresjonisme og abstrakt kunst. Stilhistorisk ligger den mellom nyklassisismen og funksjonalismen, noe man særlig ser i arkitekturen, der mange av skyskraperne på Manhattan, som f. eks. Chrysler Building, er preget av stilen. Den er lite representert i Norge.

Art deco var hovedsakelig en dekorativ stil i arkitektur, tekstil, tapeter, grafikk, pryd- og nyttegjenstander. Et formål var å tilpasse design til masseproduksjon, noe som medførte en forkjærlighet for symmetriske og rektangulære former. Karakteristiske motiver i art deco kunne være stiliserte menneskefigurer, solstråler, regnbuer og løvverk. Men art deco benyttet også abstrakte motiver i sterke farger som dekor på bruksgjenstander eller tapeter, og bidrog på den måten til å popularisere tidens abstrakte malerkunst. Kostbare materialer som lakk, bronse, elfenben, ibenholt ble ofte brukt

Stilen kulminerte med utstillingen Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industrielles Modernes i Paris 1925, det er også herfra navnet stammer. En norsk representant for retningen var keramikeren og designeren Nora Gulbrandsen (1894–1978).

Videre lesning