Faktaboks

Tunis
Uttale
tˈunis
Medinaen i Tunis
Medinaen er Tunis' historiske sentrum og ble bygget under Aghlabid-dynastiet på 800- og 900-tallet.

Frukt og grønsaker selges på Sidi El Bechir-torget i gamlebyen i Tunis.

/Reuters/NTB.
Gamlebyen i Tunis, Medinaen, er godt bevart og blant Nord-Afrikas største gamlebyer. Den har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1979.
/AP/NTB.

Tunis er hovedstad og største by i Tunisia, og ligger nordøst i landet nær Middelhavet ved Tunisbukta. Selve byen har 602 560 innbyggere, mens storbyområdet har 2,7 millioner innbyggere (2022).

Tunis er landets administrative, politiske, kulturelle og økonomiske sentrum, samt hovedknutepunkt for utdanning.

Næringsliv

Tunis er det største handels- og industrisenter i landet, og byen er hovedkvarter for en rekke banker og finansinstitusjoner.

Industrien i Tunis utgjøres i hovedsak av tekstilproduksjon – klær og tepper. Det finnes også en betydelig næringsmiddelindustri i byen, og det produseres store mengder olivenolje. Byen har en omfattende maskinindustri, metallurgisk industri, samt kjemisk industri. Det finnes dessuten flere sementfabrikker i Tunis, og det produseres elektrisk utstyr og jernbanedeler i større omfang. Byen har et eget renseanlegg for fosfater.

Servicenæringene er viktige for hovedstadens økonomi, noe som først og fremst skyldes turismen. Byen har tre offentlige og to private universiteter. Tunis universitetet, som ble grunnlagt i 1960, er det eldste universitetet. Med 45 000 studenter er El Manar universitet, som ble etablert i 2000, det største universitetet i Tunisia.

Samferdsel

Tunis er landets viktigste trafikknutepunkt, og vei- og jernbaneforbindelsene til resten av Tunisia er godt utbygd. Trafikksystemet internt i hovedstaden inkluderer en moderne metro, i tillegg til bybusser.

Tunisias viktigste havneby for passasjertrafikk La Goulette ligger ved Tunisbukta, elleve kilometer øst for hovedstaden. Radès, ni kilometer sørøst for Tunis, er landets viktigste havn for godstrafikk.

Tunis betjenes av to flyplasser. Den største flyplassen er Tunis-Carthage International Airport, som ligger ni kilometer nordøst for sentrum.

Bybeskrivelse

Oversiktsbilde av Tunis i 1952.

/AP/NTB.

Tunis kan grovt sett deles inn i tre områder: gamlebyen (medinaen), nybyen (nå sentrum) samt de nyere bydelene sør og nord for sentrum.

Det historiske sentrum i Tunis, den såkalte medinaen, er godt bevart og er blant Nord-Afrikas største. Den ble bygget under Aghlabid-dynastiet på 800- og 900-tallet. Medinaen er omgitt av bymurer og er et travelt forretnings- og beboelseskvarter med trange, krokete gater og smug. Her finnes basarer og markeder, samt en rekke historiske moskeer, mausoleer, kirker, palasser, fontener og monumenter.

I dette området ligger også Tunisias nasjonalbibliotek, samt flere museer – deriblant museet for islamsk kunst. Arkitekturen i medinaen er ellers kjent for sine karakteristiske byporter og dekorerte dører, og medinaen har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979.

Et berømt landemerke i gamlebyen er Zitouna-moskeen fra år 698 etter vår tidsregning. Dette er både den eldste og den største moskéen i hovedstaden. Vest for medinaen ligger gaten Rue de la Kasbah med regjeringsadminstrasjonen og flere departementsbygninger.

Nybyen i Tunis (fransk: Ville Nouvelle) ligger øst for medinaen og stammer fra den franske okkupasjonstiden (1881–1956). Dette er hovedstadens sentrum, og området består av brede avenyer og regelmessige kvartaler. Viktigste hovedgate i Tunis sentrum er Avenue Habib Bourguiba, og i dette området ligger den eneste katolske katedralen i Tunisia, St. Vincent de Paul-katedralen fra 1897.

Like utenfor Tunis sentrum finner man Bardo-museet, som er kjent for sin omfattende samling av romerske mosaikker. Hovedstaden har også et nasjonalhistorisk museum, et kunstmuseum, et myntmuseum og et postmuseum, samt en zoologisk hage. Ved Tunissjøen ligger Belvedere Park, som har et areal på cirka tolv hekar og som ble anlagt i 1963.

Utenfor byen

19 kilometer nordøst for sentrum av Tunis ligger ruinene av oldtidsbyen Karthago, som ble oppppført på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Knyttet til samme området ligger også kystlandsbyen Sidi Bou Said. Kystbyen er berømt for sin arkitektur med gamle restaurerte palasser, samt hvitkalkede hus med blåmalte dører og vinduer.

Historie

Tunis fotografert i 1938.
AP.

Den opprinnelig fønikiske bosetningen Tunes var i Karthagos velmaktsdager og under romersk og bysantinsk herredømme relativt ubetydelig. Først på 800-tallet flyttet de arabiske herskerne hovedstaden dit fra Kairouan. Etter at Sicilia ble erobret i 827 var Tunisia i nesten 250 år ett rike med denne øya, og Tunis ble utbygd til en betydelig havneby. På 1200-tallet skal den ha hatt over 100 000 innbyggere.

Osmanske styrker inntok byen i 1534, og i 1535–1569 og 1573–1574 var den på spanske hender. I 1705 gjorde byen seg de facto uavhengig fra sultanen i Istanbul. I 1881 ble Tunis sete for en fransk generalresident. Under andre verdenskrig var Tunis okkupert av tyske styrker vinteren 1942-1943, og i 1956 ble den gjort til hovedstad i det selvstendige Tunisia.

Norge i Tunis

I byen er det et honorært norsk generalkonsulat.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg