Den såkalte medinaen er Tunis' historiske sentrum. Den ble bygget under Aghlabid-dynastiet på 800- og 900-tallet, er godt bevart og blant Nord-Afrikas største gamlebyer.

Tunis er hovedstad og største by i Tunisia, og ligger nordøst i landet nær Middelhavet ved Tunisbukta. Byen har 638 845 innbyggere, mens storbyområdet har et folketall på om lag 2,7 millioner (2014).

Faktaboks

uttale:
tˈunis

Tunis er Tunisias administrative sentrum, samt hovedknutepunkt for politikk, økonomi, kultur og utdanning. Den har betydelig turisme og er Tunisias viktigste handels- og industrisenter.

Næringsliv

Til høyre: Dromedarer i ørkenen ved El Fouar. På grunnlag av arkeologiske funn regner man med at kameler har vært holdt som tamdyr i Nordøst-Afrika allerede i forhistorisk tid. De har i dag sin utbredelse gjennom hele Sahara. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Turistnæringen er en betydelig inntektskilde for landet. Det bygges stadig nye hoteller, spesielt langs kyststripen i nordøst. Hotellet på bildet ligger på øya Djerba i Gabèsbukta. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tunis er det største handels- og industrisenter i landet, og byen er hovedkvarter for en rekke banker og finansinstitusjoner.

Industrien i Tunis utgjøres i hovedsak av tekstilproduksjon; klær og tepper. Det finnes også en betydelig næringsmiddelindustri i byen, og det produseres store mengder olivenolje. Byen har en omfattende maskinindustri, metallurgisk industri, samt kjemisk industri. Det finnes dessuten flere sementfabrikker i Tunis, og det produseres elektrisk utstyr og jernbanedeler i større omfang. Byen har et eget renseanlegg for fosfater.

Servicenæringene er viktige for hovedstadens økonomi, noe som først og fremst skyldes turismen. Byen har fire universiteter; det eldste ble grunnlagt i 1960.

Samferdsel

Landskapet i sørlige Tunisia er preget av ørken og oaser. Til venstre: Fra oasen Degache ved Tozeur hvor man foruten å dyrke daddelpalmer er selvforsynt med de aller fleste fruktsorter og grønnsaker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tunis er landets viktigste trafikknutepunkt, og vei- og jernbaneforbindelsene til resten av Tunisia er godt utbygd. Trafikksystemet internt i hovedstaden inkluderer en moderne metro, i tillegg til bybusser.

Tunisias viktigste havneby for passasjertrafikk La Goulette ligger ved Tunisbukta, 15 kilometer øst for hovedstaden. Radès, ni kilometer sørøst for Tunis, er landets viktigste havn for godstrafikk.

Tunis betjenes av to flyplasser. Den største flyplassen er Tunis-Carthage International Airport, som ligger ni kilometer nordøst for sentrum.

Bybeskrivelse

Tunis kan grovt sett deles inn i tre områder: gamlebyen (medinaen), nybyen (nå sentrum) samt de nyere bydelene sør og nord for sentrum.

Det historiske sentrum i Tunis, den såkalte medinaen, er godt bevart og er blant Nord-Afrikas største. Den ble bygget under Aghlabid-dynastiet på 800- og 900-tallet. Medinaen er omgitt av bymurer og er et travelt forretnings- og beboelseskvarter med trange, krokete gater og smug. Her finnes basarer og markeder, samt en rekke historiske moskeer, mausoleer, kirker, palasser, fontener og monumenter.

I dette området ligger også Tunisias nasjonalbibliotek, samt flere museer – deriblant Museum for Islamsk kunst. Arkitekturen i medinaen er ellers kjent for sine karakteristiske byporter og dekorerte dører, og medinaen har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979.

Et berømt landemerke i gamlebyen er Zitouna-moskeen fra år 698 etter vår tidsregning. Dette er både den eldste og den største moskéen i hovedstaden. Vest for medinaen ligger gaten Rue de la Kasbah med regjeringsadminstrasjonen og flere departementsbygninger.

Nybyen i Tunis (fransk: Ville Nouvelle) ligger øst for medinaen og stammer fra den franske okkupasjonstiden (1881 – 1956). Dette er hovedstadens sentrum, og området består av brede avenyer og regelmessige kvartaler. Viktigste hovedgate i Tunis sentrum er Avenue Habib Bourguiba, og i dette området ligger den eneste katolske katedralen i Tunisia, St. Vincent de Paul-katedralen fra 1897.

Like utenfor Tunis sentrum finner man Bardo-museet, som er kjent for sin omfattende samling av romerske mosaikker. Hovedstaden har også et Nasjonalhistorisk museum, en zoologisk hage og et kunstmuseum. Ved Tunissjøen ligger Belvedere Park, som er byens største.

Tunis huser et honorært norsk konsulat samt mange ambassader.

Utenfor byen

19 kilometer nordøst for sentrum av Tunis ligger ruinene av oldtidsbyen Karthago, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Knyttet til samme området ligger også kystlandsbyen Sidi Bou Said. Kystbyen er berømt for sin arkitektur med gamle restaurerte palasser, samt hvitkalkede hus med blåmalte dører og vinduer.

Historie

Den opprinnelig fønikiske bosetningen Tunes var i Karthagos velmaktsdager og under romersk og bysantinsk herredømme relativt ubetydelig. Først på 800-tallet flyttet de arabiske herskerne hovedstaden dit fra Kairouan. Etter at Sicilia ble erobret i 827 var Tunisia i nesten 250 år ett rike med denne øya, og Tunis ble utbygd til en betydelig havneby. På 1200-tallet skal den ha hatt over 100 000 innbyggere og til og med vært større enn Kairo.

Tyrkerne inntok byen i 1534, og i 1535–1569 og 1573–1574 var den på spanske hender. 1705 gjorde den tyrkisk-innsatte byen seg de facto uavhengig av Konstantinopel. 1881 ble Tunis sete for en fransk generalresident; vinteren 1942–1943 var den okkupert av tyskerne, og i 1956 ble den gjort til hovedstad i det selvstendige Tunisia.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg