I 1842 ble Læstadius prost i Karesuando, og året etter ble han i tillegg utnevnt til generalvisitator for de samiske delene av Nord-Sverige, med ansvar for å føre tilsyn med menigheter og skoler i hele dette området. Fra en visitasreise i 1844 forteller han selv om et møte med samekvinnen Milla Clemensdotter, ofte omtalt som «Maria». Samtalene med henne gjorde sterkt inntrykk på Læstadius og bidro på avgjørende vis til at han kom fram til en «levende tro» og et nytt syn på hva sann kristendom skulle være.
Det var i etterkant av dette møtet at den læstadianske vekkelsen vokste fram. Læstadius' prekener spilte en sentral rolle. Språket var ofte folkelig og direkte, og det var ofte kort avstand fra de bibelske fortellingene til gjenkjennelige situasjoner i nærmiljøet. I tillegg til å preke om frelse for de omvendte framholdt Læstadius fortapelsen for de uomvendte som en realitet alle måtte forholde seg til. Læstadius hadde med seg vonde opplevelser fra barndommen der farens alkoholmisbruk hadde vært et stort problem. I Karesuando hadde hans vekkelsesforkynnelse en særlig brodd mot brennevinhandlere. De ville ifølge Læstadius bli plaget sammen med andre syndere i helvetes ild, og der kom de til å be til Beelsebub, helvetes konge: «Vær oss nådig, og pin oss ikke så gruelig!» For de omvendte som hadde tatt imot Den hellige ånd, forkynte han derimot en god Gud, som gjerne ble beskrevet i kjønnsovergripende språkbruk. I stedet for tradisjonell kristen tale om Gud som den himmelske far, brukte Læstadius i sine prekener og postiller heller betegnelsen «den himmelske forelder». Prekenene gjorde inntrykk på mange og ble etter hvert også spredt i avskrifter slik at de kunne leses opp av lekpredikanter på steder der Læstadius selv ikke var med.
I 1849 begynte Læstadius som prest i Pajala, et stykke lenger sør enn Karesuando. Her ble han involvert i flere konflikter med lokalsamfunnet, ikke minst på grunn av sin kompromissløse kritikk av alkohol og drukkenskap. Han ble også kritisert for gjennom sin forkynnelse å ha bidratt til det såkalte Kautokeino-opprøret i 1852, der norske samer under påvirkning av læstadiansk forkynnelse hadde brukt vold både mot den kirkelige og den verdslige øvrigheten i Kautokeino.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.