Beelsebub, bibelsk betegnelse på djevelen, brukes i de synoptiske evangelier som navn på «de onde ånders fyrste» (Mark 3,22–26) ved siden av andre betegnelser som djevel (diabolos) og Satan. Betegnelsen går tilbake til det hebraiske Baal-Sebub, «Fluenes herre», ifølge 2 Kong 1,2–16 navn på en filisteisk orakelgud i Ekron. Navneformen er meget omdiskutert og finnes ikke direkte belagt i utenombibelsk materiale. Den representerer derfor muligens en ironisk eller polemisk forvridning.