kommune i Hedmark fylke, dannet 1964 av de tidligere kommunene Kongsvinger, Brandval og Vinger. Kongsvinger ligger i fylkets sørligste del og grenser i nord til Grue, i sør til Eidskog, i vest til Sør-Odal og i øst til Sverige (Värmlands län). Glomma renner inn i kommunen fra nord og dreier skarpt mot vest ca. 20 km lenger sør, der hvor bysenteret ligger.
Natur
Berggrunnen er grunnfjellsgranitt, uten tydelig struktur. Noen steder finnes hyperitt, som er industrielt utnyttet under navnet svart granitt. Det meste av berggrunnen er dekket av skrinn bunnmorene, de lavereliggende områdene langs Glomma har finkornet sandjord, avsatt i en fjordarm ved avslutningen av siste istid. Sandjorden egner seg godt til korndyrking. Topografien er svakt bølgende, med skogkledde åser opptil 524 moh. (Langhalsberget) i nordvest, og med flere store sjøer. Mange av disse har avløp til Sverige, i flomtider går Glomma over vannskillet mot Vingersjøen og videre til Sverige.
Bosetning
Kongsvinger hadde en meget rask vekst i folketallet i 1970-årene (24,5 % 1970–80). Siden har folketallet vært stabilt på noe over 17 000. Bosetningen er konsentrert om Glommas dalføre og i mindre områder øst for elven (Hokkåsen og Austmarka) og sørover langs vei og jernbane mot Sverige. Ca. 2/3 av kommunens innbyggere bor i tettstedet Kongsvinger. I tillegg til Kongsvinger, er det et mindre tettsted langs Glomma lenger nord, Roverud (839 innb. 2007).
Næringsliv
Det drives et betydelig jordbruk med hovedvekt på korn og poteter. Kongsvinger er den kommunen i Hedmark som har størst avvirkning, for det meste gran til skurtømmer og massevirke. I 2002 ble det avvirket 256 000 m3, noe som utgjør vel 11 % av fylkets totale avvirkning. Størsteparten går ut av kommunen for videre foredling, men Kongsvinger har en del annen industri med basis i landbruket.
Fra 1965 har det vært en sterk industriutbygging, dels i tilknytning til et statlig industrivekstanlegg (SIVA) vest for Kongsvinger sentrum. Kommunen har også selv bygd flere industribygg til utleie. Det er etablert et stort antall bedrifter innen mange næringsgrener. En stor del av bedriftene er kommet ved utflytting fra Oslo-området, enten i form av knoppskyting eller full utflytting. Utflyttingen er motivert blant annet ved offentlige grunnlagsinvesteringer og rikelig tilgang på arbeidskraft. Arbeidskraftsituasjonen er også en av årsakene til at Statistisk Sentralbyrå har opprettet en avdeling i byen. Den korte avstanden til Oslo er nok også en av grunnene til de mange nyetableringene. Kongsvinger gir også arbeidsplasser og tjenesteyting for nabokommunene, men fortsatt har 11 % av yrkestagerne i Kongsvinger sin arbeidsplass i Oslo.
I Kongsvinger utkommer dagsavisen Glåmdalen.
Samferdsel
Kongsvinger er et knutepunkt for jernbanen fra Oslo over Charlottenberg til Stockholm. Det er flere mellomriksveier til Sverige, med Rv. 2 sørover gjennom Eidskog og Magnor som den viktigste. Langs Glommas østside går hhv. Rv. 20 (Kongsvinger–Elverum) og Solørbanen (persontrafikken nedlagt 1994, linjen erstattet med buss).
Offentlige institusjoner m.m
I Kongsvinger tettsted ligger den kommunale administrasjon, og flere interkommunale og fylkeskommunale institusjoner som spesielt dekker Solør og Odal. Kongsvinger har flere videregående skoler. Fylkessykehus; hjem for krigsinvalider ved innsjøen Bæreia sørvest for tettstedet. En rekke idrettsanlegg med fylkesanleggstatus. NRK har lokalkontor i Kongsvinger.
Kongsvinger svarer til sognene Vinger og Austmarka i Vinger prestegjeld, og Brandval sogn i Brandval prestegjeld, alle i Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme. Kongsvinger utgjør et lensmannsdistrikt i Hedmark politidistrikt, og hører under Vinger og Odal tingrett.
Historikk og kultur
Veien fra Sverige gjennom Eidskog kom frem til Glomma ved «kneet», og her ble det på 1600-tallet anlagt festningsverker. 1644 kom den første jordskansen ved elven, i 1670- og 1680-årene ble så Kongsvinger festning anlagt på Tråstadberget nordvest for «kneet». Sivil bebyggelse, Kongsvinger leir, fantes allerede fra denne tiden. Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter 1854, og byen ble etter hvert et kommunikasjonssentrum; bro over Glomma stod ferdig 1856 og Kongsvingerbanen (Norges første statsbane) ble åpnet 1862, med forbindelse til Sverige 1865. Etter at jernbanen stod ferdig, kom veksten på stasjonssiden, sørsiden av Glomma, og 1876 ble denne delen innlemmet i Kongsvinger.
I Øvrebyen, Hedmarks eldste bevarte bybebyggelse, ligger bl.a. Aamodtgården, Dahlmanngården og Grønnerudgården (trehusbebyggelse) fra 1700- og 1800-tallet, alle fredet i 1920-årene. Kongsvinger Museum har flere avdelinger foruten Aamodtgården, Kvinnemuseum på Rolighed, landets eneste museum for kvinnehistorie (Dagny Juels barndomshjem) i Øvrebyen. Forsvarsmuseet, Kongsvinger festning med forsvarshistorisk utstilling fra vikingtiden og frem til i dag. De største severdighetene er festningsanlegget, museene og krigsminner fra trefninger med svenskene. Turisttrafikken er ellers preget av nærheten til Sverige, med grensehandel og stor gjennomgangstrafikk. Vinger kirke, korskirke i tre, bygd 1697 med altertavle fra 1300-tallet, ligger i bysenteret.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1926) har et sølv byggverk på et svart underlag, i svart felt et hvitt bånd; illustrerer Kongsvinger festning og Glomma.
Navnet er opprinnelig navn på kongens festningsverker, siste ledd er bygdenavnet Vinger.
Tettstedet
Tettstedet Kongsvinger (11 181 innb. 2007) er administrasjonssenter i Kongsvinger kommune.