Kungliga Operan, hovedscene for opera og ballett i Stockholm og Sveriges nasjonalopera, grunnlagt av Gustav 3 i 1773, har hatt tilhold i nåværende hus siden 1898. Operasjef fra 2010 er Birgitta Svendén. 

Kungliga Operan kalles vanligvis bare Operan, på norsk gjerne «Stockholmsoperaen». Det offisielle navnet frem til 1997 var Kungliga Teatern

Operahuset er oppført etter tegninger av arkitekten Axel Anderberg og ble innviet 19. september 1898. Det er kjent for sin gode akustikk og er ellers overdådig utstyrt, ikke minst i den såkalte «Guldfoajén» med takmalerier av Carl Larsson

Operaens orkester er Kungliga Hovkapellet, som regner sin tradisjon tilbake til 1526 da Gustav 1 Vasa ansatte musikere ved hoffet. Hoffets musikere har tjenestegjort i operaen fra starten i 1773.

Operaen hadde opera- og ballettskole nesten helt fra starten, men disse er blitt utskilt og heter i dag Operahögskolan, som er en en del av Stockholms konstnärliga högskola, og Kungliga Svenska Balettskolan.

Operaen ble grunnlagt av Gustav 3 som Kongliga Svenska Operan, og holdt sin åpningsforestilling 18. januar 1773 i Bollhuset, en arena for ballspill som lå like ved Slottet i Stockholm. Bollhuset var oppført i 1627 og hadde lenge vært i bruk som teater.

Operaen holdt til i Bollhuset frem til 1782, da det første operahuset stod ferdig. Det første operahuset er stedet hvor Gustav 3 i 1792 ble dødelig såret i et attentat. Dette huset gjorde tjeneste til 1892. Det ble da revet hvorpå det nåværende operahuset ble oppført på samme tomt. 

Kungliga Operan har tradisjonelt hatt den mest rikholdige sesongen av operahusene i Norden. En rekke norske sangere har vært tilknyttet huset, blant dem Olefine Moe, Mikael Bratbost, Simon Edwardsen og Aase Nordmo Løvberg og Ragnar Ulfung.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.