Johann Ludwig Tieck

Tieck studerte teologi, filologi og litteratur i Halle, Göttingen og Erlangen. I tidsrommet 1799–1800 oppholdt han seg i Jena, hvor han ble en del av sirkelen rundt brødrene Friedrich Schlegel og August Wilhelm Schlegel, Friedrich Schelling og Johann Gottlieb Fichte. Han hadde også nære forbindelser til blant annet Novalis og Clemens Brentano.

I 1825–1841 var Tieck ansatt som dramaturg ved hoffteatret i Dresden. I 1841 ble han kalt tilbake til Berlin, hvor han tilbrakte de siste årene i sitt liv.

Det tidlige vennskapet med Wilhelm Heinrich Wackenroder førte til at Tieck fordypet seg i gammel tysk kultur. Impulser fra dette går igjen blant annet i kunstnerromanen Franz Sternbalds Wanderungen (1798). I 1793 kom brevromanen William Lovell. Senere gjendiktet han i Volksmärchen, herausgegeben von Peter Lebrecht (1797) stoff fra folkebøkene og skrev mange kunsteventyr, hvor den romantiske forestillingsverden dominerer. Flere av hans verk bærer preg at det romantiske ønsket om å forene ulike kunstarter, for eksempel i lesedramaet Kaiser Octavianus (1801–1803).

Tieck var språkmektig; han oversatte blant annet Cervantes' Don Quijote og var en viktig bidragsyter til brødrene Schlegel i deres arbeid med å oversette Shakespeare til tysk.

Tiecks omfattende verk står sentralt i tysk litteraturhistorieskriving. Mange av hans tekster tilhører den tyskspråklige kanon, og enkelte av hans kunsteventyr, for eksempel Der gestiefelte Kater (1797, «Katten med støvlene»), er fortsatt svært populære.

• Tysklands litteratur
• Jena-romantikken

• Johann Ludwig Tieck i Projekt Gutenberg-DE
• Johann Ludwig Tieck i Deutsche Biographie