vitenskapelig tidsskrift

De vitenskapelige tidsskriftene er blant de aller viktigste institusjonene i vitenskapen, og innenfor de ulike vitenskapelige disiplinene. Forskningsresultater, oppdagelser og nye ideer innenfor teori og metode presenteres gjennom vitenskapelige artikler, og gjøres dermed kjent for andre fagfolk på feltet. Nye bidrag bygger gjerne videre på tidligere publiserte artikler om samme tema, og kommenterer, kritiserer, utfyller, bekrefter eller tilbakeviser ofte innholdet. Slik blir tidsskriftene arena for en slags faglig samtale mellom forskerne, ofte mellom spesialister på et smalt saksfelt fra mange ulike land. Tidsskriftene fungerer også som et arkiv for ettertiden, ved at man kan gå tilbake og lese eldre artikler.

Tidsskriftene utfører en omfattende kvalitetskontroll av vitenskapelig arbeid. De avgjør hvilke arbeider som kan publiseres gjennom anerkjente kanaler (tidsskrifter) og som dermed tas opp i den vitenskapelige litteraturen og følges opp av andre forskere. Arbeider som ikke blir antatt av anerkjente tidsskrifter, vil som regel få minimal innflytelse. Publiserte arbeider kan kritiseres og etterprøves av andre i ettertid, noe som kan ha stor betydning for å avdekke svakheter og feil.

Å få artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter er gjerne avgjørende for karriereutsiktene og den faglige anerkjennelsen til hver enkelt forsker. Publikasjonene har stor betydning når man vurderes for ansettelse i en vitenskapelig stilling eller for opprykk til en ny stillingskategori. Da kan det også ha betydning om man har publisert i det som regnes som særlig gode tidsskrifter (se lengre ned)

Publiserte artikler har også betydning for finansieringen av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom det såkalte tellekantsystemet.

Vitenskapelige tidsskrifter er den viktigste publiseringskanalen for vitenskapelige arbeider innenfor de fleste disipliner. I noen fag spiller bøker også en rolle som kanal for slik publisering. Forlag som publiserer vitenskapelige arbeider i bokform, har gjerne egne ordninger for fagfellevurdering av bøker eller bokkapitler.

Et vitenskapelig tidsskrift er som oftest orientert mot en enkelt disiplin, som fysikk, medisin eller statsvitenskap, og ofte et smalere område som for eksempel astrofysikk eller velferdspolitikk. Et par av verdens mest berømte vitenskapelige tidsskrifter, Science og Nature, dekker hele det naturvitenskapelige feltet.

Hovedinnholdet i vitenskapelige tidsskrifter er såkalte vitenskapelige artikler, som gjerne gjennomgår fagfellevurdering. Formen og innholdet i slike artikler varierer mye mellom forskjellige fagdisipliner.

Det skjelnes ofte mellom to hovedtyper av vitenskapelige artikler: originalartikler og oversiktsartikler. En originalartikkel rapporterer om nye forskningsresultater enten fra empiriske undersøkelser, eller fra utvikling av teori eller metoder innenfor faget. En oversiktsartikkel (review article) gjennomgår og kommenterer tidligere publisert forskning innenfor et begrenset felt. Tidsskriftet har gjerne lengdebegrensninger og andre formkrav som artikkelforfatterne må holde seg innenfor.

I tillegg til de fagfellevurderte, vitenskapelige artiklene, kan et vitenskapelig tidsskrift også inneholde annet stoff som bokanmeldelser, faglige debattinnlegg eller nyheter fra fagfeltet.

Vitenskapelige tidsskrifter praktiserer som regel fagfellevurdering, der uavhengige fageksperter får uttale seg om en innsendt artikkel før tidsskriftets redaktør avgjør om den skal publiseres. Det finnes noe ulike rutiner, men ofte skal fagfellene som vurderer artikkelen være anonyme, slik at navnet deres ikke gjøres kjent for artikkelforfatterne. I mange sammenhenger stilles tilstrekkelig gode rutiner for fagfellevurdering som betingelse for at et tidsskrift skal anerkjennes som vitenskapelig tidsskrift.

Fram til 1990-tallet kom vitenskapelige tidsskrifter utelukkende som trykte hefter. Disse ble jevnlig sendt med post til abonnentene. I dag er elektronisk publisering på internett viktigst. Noen tidsskrifter har i tillegg en trykt utgave.

Vitenskapelige tidsskrifter har en redaksjon med en redaktør eller flere redaktører som blant annet er ansvarlige for den endelige avgjørelsen om en artikkel skal tas inn i tidsskriftet. Eieren av tidsskriftet kan for eksempel være en forening med forskere som medlemmer, en frittstående stiftelse, et universitet eller et forskningsinstitutt, eller et forlag som driver på kommersielt grunnlag. Ofte er det et forlag med profesjonelle medarbeidere som står for produksjon og utgivelse, også når tidsskriftet er eid av en annen type organisasjon.

Fagekspertene som skriver artikler til vitenskapelige tidsskrifter, får vanligvis ikke betalt for bidraget. Det får heller ikke ekspertene som bidrar til fagfellevurdering. Derimot er det ofte betalte medarbeidere som bidrar i tidsskriftets redaksjon.

Noen vitenskapelige tidsskrifter krever abonnement eller andre former for betaling for å få tilgang til innholdet. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter betaler gjerne for tilgang til en lang rekke tidsskrifter for sine ansatte og studenter .

Andre tidsskrifter praktiserer åpen tilgang (engelsk open access). Det finnes også tidsskrifter som publiserer noen artikler åpent, men tar betaling for andre. Ofte må forskerne som vil publisere artikler med åpen tilgang, betale en publiseringsavgift. Spørsmålet om åpen tilgang til vitenskapelige tidsskrifter er for tiden gjenstand for livlig diskusjon i fagmiljøer og blant politikere og ansvarlige myndigheter.

Vitenskapelige tidsskrifter holder ulik kvalitet. Det varierer hvor grundig redaksjonen arbeider og hvor gode ordninger for fagfellevurdering tidsskriftene har. Forskere foretrekker dessuten å publisere i tidsskrifter som har godt rykte og høy prestisje i fagmiljøene. Disse tidsskriftene får dermed tilsendt mange gode bidrag, og kan velge og vrake.

Tidsskriftene rangeres i formelle og uformelle hierarkier, og det gir størst anerkjennelse å få inn en artikkel i de høyest rangerte tidsskriftene. Rangeringen av tidsskrifter er ofte omstridt.

I Norge driver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i samarbeid med Det nasjonale publiseringsutvalget et kanalregister (Register over vitenskapelige publiseringskanaler). Her rangeres tidsskrifter på fire nivåer:

• Nivå X. Tidsskrifter som er til vurdering, der vurderingen foreløpig er uavklart.
• Nivå 0. Tidsskrifter som er vurdert og avslått.
• Nivå 1. Tidsskrifter som oppfyller minstekravene.
• Nivå 2. Tidsskrifter som regnes som ekstra gode.

Tidsskrifter på nivå 1 og 2 gir såkalte publiseringspoeng (se tellekantsystemet).

At en artikkel er publisert i et tidsskrift med godt rykte, er ingen garanti for at forskningsarbeidet holder mål. Det hender jevnlig at artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter må trekkes tilbake etter publisering, fordi det i ettertid avdekkes alvorlige feil eller direkte juks. Fordi det er så viktig for karrieren og anerkjennelsen å publisere i vitenskapelige tidsskrifter, kan noen forskere fristes til å ta snarveier i arbeidet, og disse oppdages ikke nødvendigvis gjennom fagfellevurderingen.

Såkalte røvertidsskrifter har i realiteten liten eller ingen kvalitetskontroll av det publiserte innholdet. De etterligner virksomheten til seriøse vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang, med sikte på å lure penger fra forskere.

• vitenskap
• tidsskrift
• forskning
• fagfellevurdering
• open access (åpen tilgang)

• Det norske kanalregisteret (med søkbar oversikt over tidsskrifter)