forening

I Norge er forening en utbredt organisasjonsform. Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det rundt 101 000 foreninger her til lands, og i snitt er nordmenn medlemmer av minst to foreninger. Hver fjerde nordmann er medlem av et idrettslag, men like mange er ikke medlem av noen organisasjon.

Foreninger spiller en viktig rolle i organiseringen av det sivile samfunn, som pressgrupper og høringsinstanser. Foreninger som har ansatte eller er momspliktige, må registrere seg i Brønnøysundregisteret og blir tildelt et organisasjonsnummer.

I nyere tid har det særlig vært vekst innen helse- og sosialsektoren, på området kultur, vitenskap og internasjonal virksomhet, innen idretts-, fritids- og ungdomsaktivitet, og på området teknikk og produktivitet.

Foreningens øverste organ er årsmøtet som velger styre og styreleder, behandler årsberetning, budsjett og regnskap, og utarbeider vedtekter. De fleste foreninger drives på frivillig, ulønnet basis. Større foreninger har gjerne en lønnet daglig leder.

Lokallag og foreninger samler seg som regel i større, landsomfattende organisasjoner, ofte kalt forbund eller hovedorganisasjon. Tromsø Røde Kors er for eksempel del av Norges Røde Kors. Andre eksempler på hovedorganisasjoner er LO, med sine enkeltforbund, og NHO med sine landsforeninger. Norges Idrettsforbund, med særforbund, og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, med delorganisasjoner, er eksempler på paraplyorganisasjoner.

Foreningene begynte å vokse frem i Norge tidlig på 1800-tallet, men ble av større betydning først fra slutten av århundret. Det er da Norge kan sies å bli et organisasjonssamfunn. Det er i dag anslått at det finnes ca. 101 000 lokalforeninger, klubber og lag blant frivillige organisasjoner.

De eldste organisasjoner tilhører primærnæringene, handelen og det religiøse liv. Den klart største gruppen foreninger er i dag arbeidstakerorganisasjoner, inkludert profesjonsforeninger. I 2017 var 51 prosent av de sysselsatte tilsluttet en eller annen form for fagforening.

De landsomfattende organisasjonene har et økende antall ansatte. De utgjør til sammen en betydelig maktfaktor i det norske samfunn, både gjennom sin påvirkning på forvaltning og de politiske organer og gjennom den styring de har over samfunnet direkte.

Organisasjonenes rolle varierer imidlertid betydelig. De fleste organisasjoner er små og øver bare innflytelse innen nokså avgrensede sektorer. En del organisasjoner, som de store og ressurssterke organisasjoner i arbeids- og næringslivet, øver derimot betydelig innflytelse.

Generelt har organisasjonene lagt økende vekt på å påvirke myndighetene gjennom deltagelse i offentlige utvalg, styrer og råd, gjennom de offentlige høringsordninger og gjennom direkte kontakt, særlig med forvaltningsorganer. Derfor kan vi med god grunn fastslå at det norske politiske system har et betydelig korporativt innslag.

• organisasjon