Tellekantsystemet, betegnelse for publiseringsindikatoren, et system med kvantitative (bibliometriske) mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Hensikten er å gjøre forskningen målbar for å kunne tildele midler til forskning på grunnlag av vitenskapelig produksjon fremfor for eksempel antall stillinger, samt å stimulere til økt vitenskapelig publisering. 

For å gi uttelling i tellekantsystemet må forskning publiseres i godkjente vitenskapelige kanaler, det vil si i bøker utgitt på autoriserte forlag eller i autoriserte tidsskrifter. De autoriserte publiseringskanalene deles inn i to nivåer, nivå 1 og nivå 2, hvor hensikten er at de 20 % mest fremtredende og innflytelsesrike publiseringskanalene krediteres som nivå to. Publikasjoner på nivå 2 gir flere publiseringspoeng og dermed større økonomisk uttelling enn nivå 1. Det er Universitets- og høgskolerådet som godkjenner formidlingskanaler på begge nivå. Publikasjoner i krediterte kanaler skal registreres i Cristin (Current Research Information System in Norway) som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Tellekantsystemet har fått mye kritikk. Kritikken har blant annet gått ut på at systemet i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet, at systemet ikke tar hensyn i forskjellige fag og fagtradisjoners ulike publiseringsmønstre, at det fører til strategiske tilpasninger som ikke leder til mer eller bedre forskning, at systemet ikke premierer forskningsformidling i ikke-vitenskapelige kanaler, og faren for at systemet blir brukt som kvalitetsmål på individnivå.

Øyvind Østerud (red.): Hvordan måle vitenskap? Søkelys på bibliometriske metoder, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.