Tellekantsystemet, betegnelse for publiseringsindikatoren, et system med kvantitative (bibliometriske) mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Hensikten er å gjøre forskningen målbar for å kunne tildele midler til forskning på grunnlag av vitenskapelig produksjon fremfor for eksempel antall stillinger, samt å stimulere til økt vitenskapelig publisering. 

For å gi uttelling i tellekantsystemet må forskning publiseres i godkjente vitenskapelige kanaler, det vil si i bøker utgitt på autoriserte forlag eller i autoriserte tidsskrifter. De autoriserte publiseringskanalene deles inn i to nivåer, nivå 1 og nivå 2, hvor hensikten er at de 20 % mest fremtredende og innflytelsesrike publiseringskanalene krediteres som nivå to. Publikasjoner på nivå 2 gir flere publiseringspoeng og dermed større økonomisk uttelling enn nivå 1. Det er Universitets- og høgskolerådet som godkjenner formidlingskanaler på begge nivå. Publikasjoner i krediterte kanaler skal registreres i Cristin (Current Research Information System in Norway) som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Tellekantsystemet har fått mye kritikk. Kritikken har blant annet gått ut på at systemet i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet, at systemet ikke tar hensyn i forskjellige fag og fagtradisjoners ulike publiseringsmønstre, at det fører til strategiske tilpasninger som ikke leder til mer eller bedre forskning, at systemet ikke premierer forskningsformidling i ikke-vitenskapelige kanaler, og faren for at systemet blir brukt som kvalitetsmål på individnivå.

Øyvind Østerud (red.): Hvordan måle vitenskap? Søkelys på bibliometriske metoder, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.