Faktaboks

Don

i oldtiden kalt Tanais

Don
Don tar en skarp sving i Voronezj fylke. Høyre bredd, når man reiser medstrøms, er høy, opptil 90 meter, mens venstre bredd er lav.
Don
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Rostov-na-Donu
Rostov-na-Donu ligger ved elven Don, derav navnet.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Don er ei elv i Russland. Den er 1870 kilometer lang, har et nedbørfeltpå 422 000 kvadratkilometer og er Europas femte lengste elv.

Beskrivelse

Elva faller med 0,096 meter per kilometer. Middelvannføringen er 935 m³/s. Vannføringen i elva varierer imidlertid sterkt mellom årstidene. Nedenfor Tsimljansk-reservoaret blir vannføringen regulert.

Dons nordlige deler er gjerne islagt fra midten av november til midten av april. Det nedre løpet er frosset fra slutten av desember til slutten av mars.

Don har sitt utspring på 180 meter over havet i nærheten av småbyen Novomoskovsk i Tula fylke. Den renner først mot sør, så mot sørøst, bøyer deretter mot sørvest og munner ut i Azovhavet. Høyre bredd, når man reiser medstrøms, er høy og bratt, opptil 90 meter, mens venstre bredd er lav.

Don er seilbar 1355 kilometer, til Liski, og knyttet til Volga via Volga–Don-kanalen, hvor Don er demmet opp til den 200 kilometer lange Tsimljansk-sjøen (Tsimljansk-reservoaret). Elven er rik på fisk.

I alt 94 mindre elver renner ut i Don. De viktigste bielvene er Donets og Sosna fra høyre medstrøms, og Manytsj, Medveditsa og Khopjor fra venstre medstrøms.

Don renner gjennom den russiske fylkene (føderasjonssubjektene) Lipetsk, Voronezj, Volgograd og Rostov. Det er 19 byer langs elva, de største er Rostov-na-Donu og Voronezj, som begge er millionbyer.

Infrastruktur

Peter den store tok initiativ til at det skulle lages en hydrografisk beskrivelse av elva for å utrede potensialet for å bruke den som transportåre.

Tsimljansk-reservoaret ble ferdigstilt i 1952 og er ett av Russlands største. Reservoaret dekker et område på 2600 kvadratkilometer, og er Europas åttende største innsjø. Damanlegget har et vannkraftverk, og de oppdemmede vanmassene benyttes også til å irrigere de tørre steppelandskapene i Volgograd- og Rostov-fylkene. Damanlegget har to sluser og en fisketrapp.

Tsimljansk-reservoaret har ført til at Don fører mindre vann ut i Azov-havet enn før. Det har økt saltinnholdet i havet og dermed den økologiske balansen. Blant annet har det blitt mindre fisk.

Elveløpet mellom Azov-havet og Tsimljansk-rervoaret er farbart for store skip. Det skyldes mudring av elva og tre sluser, der den eldste ble anlagt i 1914-1919. Dette gjør det mulig for store skip å seile mellom Azov-havet og reservoaret. Fra den nordlige enden av reservoaret kan skipene går gjennom Volga-Don-kanalen til elva Volga og derfra ned til Det kaspiske hav.

Det er tre større havner langs Don. De er ved Kalatsj-na-Donu, Tsimljansk og Rostov-na-Donu.

Don i kulturen

Elva er omtalt av Herodot, som kalte den Tanais. Handelsfolk fra Bysants var aktive ved Dons nedre løp. Donkosakkene har spilt en viktig rolle i området.

Nobelprisvinneren Mikhail Sjolokhov beskrev donkosakkenes liv under den russiske revolusjon, borgerkrigen og kollektiviseringen av landbruket i «Stille flyter Don».

Både Tsimljansk-reservoaret og Don-kanalen i lista over "Kommunismens store byggeprosjekter", der sovjetmyndighetene framhevet særlig betydningsfulle megaprosjekter. Gjennom bøker, film, malerkunst og musikk ble både damanlegget og kanalen gjort til gjenstand for propaganda, der formålet var å overbevise folk om sovjetsystemets gjennomføringsevne.

«La oss reise oss, brødre, i blodig kamp fra San til Don», heter det i den ukrainske nasjonalsangen med referanse til gamle ukrainsk-nasjonale krav om å innlemme områder øst for Donbas i Ukraina.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tone Melvær

Hei, hvorfor er bredden høy på den ene siden og lav på den andre?

svarte Georg Kjøll

Hei Tone. Det er et godt (og vanskelig!) spørsmål, men jeg er dessverre ikke noen ekspert på akkurat elvegeologi og kan ikke være til så mye hjelp. Kan anbefale å ta en titt på noen innføringsbøker i geologi og glaseologi, og se om du kanskje kan finne svar der. Anbefalt er: http://www.akademika.no/geologica/taylor-marie-louise/etteridge-catherine/doig-fiona/9788278228364 og http://www.akademika.no/earth/stephen-marshak/9780393935189. Disse bør også være mulig å få tak i på biblioteker. Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg