Geirfugl, utdødd fugleart i alkefamilien.

Nebbet til geirfuglen minnet om et alkenebb og kroppsformen om en lomvi. Fuglen var ca. 70 cm lang (lomvi 45 cm) med hvit underside og svart overside. Hodet var svart med en stor, hvit flekk foran hvert øye. Vingene var korte, og den kunne ikke fly.

Geirfugl var opprinnelig rugefugl på alle nordatlantiske kyster. Geirfuglknokler fra steinalderen er funnet mange steder langs norskekysten. I løpet av 1500-tallet brukte europeiske fiskefartøyer ved Newfoundland mer enn tusen geirfugl per båt til mat. I løpet av 1700-tallet ble de helt utryddet langs kystene av Nord-Amerika. De siste geirfugler langs De britiske øyer ble drept mellom 1812 og 1840. Streiffugler i norske farvann er muligens sett til inn i 1800-tallet. En usikker observasjon skriver seg fra Fredrikstad i 1838, og i 1848 ble muligens fire geirfugl sett, og en av dem skutt, nær Vardø. Den siste sikre og fullt ut godkjente observasjon av levende geirfugl ble gjort på Eldey ved Island i juni 1844, da to fugler ble slått i hjel og egget deres tatt. Fra da av regnes fuglen offisielt for utdødd.

Drepte geirfugl og egg ble betalt med store summer. Så sent som i 1831 ble 24 individer drept på Eldey, og et av disse befinner seg utstoppet på Zoologisk museum i Oslo, som det eneste originaleksemplar av geirfugl i norske museer. Det finnes ca. 80 utstoppede eller skinnlagte geirfugler i alle verdens museer og samlinger.

Bilde, se alkefamilien.

Om geirfugl hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.