Babels tårn

Babels tårn, mytisk tårn, kjent fra 1 Mosebok 11,1–9.

Bibelteksten forteller at etter syndfloden kom menneskeslekten til Sinear-sletten, der de slo seg ned. De bestemte seg så for å bygge en by med et tårn av brent teglstein som skulle nå like inn i himmelen. Gud steg ned på jorden for å se hva det var menneskene holdt på med. Han likte ikke at menneskene søkte å øke sin makt på denne måten. Derfor forvirret han deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorden.

Byen og tårnet kalles derfor, med et ordspill på det hebraiske balal, «å blande», «forvirre», «Babel», det vil si Babylon. 

De fleste moderne forskere mener at forestillingen om Babels tårn kan knyttes til Babylons store og praktfulle tempel, Etemenanki. Dette hadde form som en ziggurat, og lå i tilslutning til Marduk-tempelet, Esagila.

Da deler av Juda rikes befolkning ble ført i eksil til Babylon i 597 fvt. og 586 fvt., kan byens enorme byggverk ha gjort et uutslettelig inntrykk på de nyankomne israelittene/jødene. Babylon var på denne tiden også en by befolket av mange folkeslag, med mange forskjellige språk. Inntrykkene fra Babylonia kan derfor ha preget bibelfortellingene. Det er i dag bred enighet om at Mosebøkene, i den form vi kjenner dem, ble redigert i tiden rundt  eller etter eksilet. Andre mener det kan tenkes at vi har å gjøre med mye eldre, mytiske forestillinger.

Knapt noen bibelsk beretning med tilknytning til det gamle Mesopotamia har hatt en tilsvarende innflytelse på den vestlige verden som legenden om Babels tårn. Tidlig ble dette tårnet et symbol på menneskelig nysgjerrighet og forskertrang, men også på det menneskelige overmot som fører til kaos og forvirring (babelsk forvirring).

Legenden spilte også en vesentlig rolle innenfor fagområdet språkvitenskap. Helt frem til 1800-tallets begynnelse utgjorde de bibelske beretningene grunnlaget for det vitenskapelige synet på hvorledes språkene hadde utviklet seg.

Det finnes tallrike fremstillinger av Babels tårn i litteratur og billedkunst. Det etter hvert standardiserte bilde av Babels tårn som utviklet seg i Vesten, bygde dels på antikke fremstillinger (Herodot), men viser også påfallende likheter med abbasidenes minareter fra 700- og 800-tallet (Samarra-moskeen). Særlig berømt er Pieter Brueghel den eldres maleri fra 1560-årene.

• Mosebøkene
• Mesopotamia