Ulike former for knuter. Å "knope" kommer av å knytte sammen. I sjømannsspråket er stikk en spesiell knytting eller legging, slynging av et tau (oftest med enden, tampen) for å forbinde det til et annet tau (f.eks. flaggstikk) eller sette det fast på et rundholt el.l. (halvstikk, pålestikk, tømmerstikk). Et stikk skal lett la seg løse igjen. Prinsippet er oftest at tampen beknipes av «halende part», den som det kommer kraft eller trekk på.

En knop skal egentlig bare legges eller slås på tauet selv eller med dets kordeler (dukter), f.eks. burknop, sjauerknop, fallrepsknop. Slike knoper danner et «hode» på tauet og brukes til pryd eller for å hindre det i å slå seg opp, som stoppeknop. Men knop brukes også med samme mening som stikk, f.eks. båtsmannsknop. Betegnelsene stikk og knop glir altså over i hverandre, uten noen fast avgrensning. Knope brukes således med betydning knytte (sammen).

Knutene tillegges ofte en symbolsk eller magisk betydning; jfr. sagnet om den gordiske knute, kjærlighetsknuter, søramerikanske indianeres knuteskrift. Valknuten og andre knuter har vært brukt til å avverge ond magi.

Det finnes mer enn 4000 kjente stikk og knuter. Noen av de viktigste er:

  • Burknop og kringle eller 8-tallsknop, som legges (slås) på tampen av tau for å hindre det i å løpe ut av blokk el.l.
  • Halvstikk i forskjellige former, legges om halende part eller om en bom, i en ring (alm. til fastgjøring av fangline).
  • Båtsmannsknop, den enkleste sammenknoping av to ender. (Legges siste halvknop til feil side, får man en kjerringknop, som lett glir og glipper.)
  • Flaggstikk, enkelt eller dobbelt, brukes for å binde flagglinen til flaggets øyestropper, og ellers ofte istedenfor båtsmannsknop, idet det legges bukt på det ene tau; lar seg særlig lett løse opp.
  • Slippestikk, også alminnelig til å sette fast et skjøt i en liten seilbåt.
  • Fiskerknop, egnet til å knytte sammen to snører eller snorer.
  • Pålestikk danner øye på en trosse for mer tilfeldig bruk, men er ikke fullt så pålitelig som spleis, særlig hvis det er syntetiske, litt stive tau som utsettes for varierende belastning. Men det er svært utbredt, både på grunn av sin enkelhet og det at det lalltid lett lar seg løse opp.
  • Tømmerstikk, hvor tampen beknipes ved 2–3 tørn om egen part. Nakkestikk, enkelt eller dobbelt, på en krok; kalles også engelskmann. Snurrepipe eller flyndregarnstikk slås som to bukter mot hverandre for å lage en dobbelt renneløkke.
  • Sekkestikk brukes til å snøre igjen sekkeåpninger el.l.
  • Valknute, kjærlighetsknute, brukt ved frieri. Ble knutene trukket sammen, var svaret ja, ble knutene trukket fra hverandre, var svaret nei.
  • Trompetstikk brukes for å forkorte et tau uten å kappe.
  • Sjauerknop; bruken er omtalt foran.
  • Fallrepsknop legges som stoppe- og prydknop på holdtau til fallrepstrapp.
  • Tyrkerknop er en flettet ring som brukes til pynt på et tau (fallrepstau, styreline), eller på halssnor (fløytesnor el.l.) som en flyttbar (løpende) ring.
  • Takling og musing er verken stikk eller knop. En takling hindrer et tau fra å slå seg opp og kan legges som en enkel surring, men bør helst festes ved sying mellom kordelene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.