Spleis er en måte å strukturere bestanddelene i tau med krysninger og innstikk. Spleis brukes først og fremst til å løse praktiske oppgaver, for eksempel å skjøte to tau, men teknikkene kan også brukes til å lage dekorasjoner. Selve arbeidet med å lage en spleis kalles å spleise.
spleis (tauverk)
Spleis skiller seg fra knuter ved at man bruker tauets enkelte bestanddeler (på dette bildet tauets tre kordeler) til å gjøre en mer permanent løsning.
Spleis og knuter
Spleis løser noen av de samme oppgavene som knuter, men skiller seg fra knuter i teknisk oppbygning og i bruk. I en spleis bruker man tauets bestanddeler (kordeler og garn, eller kjerne og strømpe) til å lage semi-permanente løsninger. Knuter blir derimot slått med intakt og helt tau, og de brukes til å lage raske og mer fleksible løsninger.
Spleiser er langsommere å lage enn knuter, men er slankere, jevnere og svekker tauet mindre. De brukes gjerne der det er forventet stor belastning og langvarig uendret bruk.
Bruksområder
Tre praktiske hovedanvendelser av spleis er:
- å skjøte to tau
- å lage en øye i enden av et tau (som typisk brukes for å feste tauet til et annet objekt)
- avslutte tampen
Hovedtyper
Kortspleis, langspleis og øyespleis.
På et flettet mykt tau kan øyespleis lages ved å trekke tampen gjennom stående part og inn i kjernen.
Er kuntøye består av to spleiser. Formålet med kuntøyet er å lage et øye inne på en taulengde. For eksempel for å feste en karabinkrok der
For å skjøte to vanlige, slåtte tau brukes kortspleis eller langspleis.
Ved kortspleis blir kordelene fra hvert tau stukket innunder kordelene i det andre (ofte tre ganger). De beknipes mer jo mer strekk det kommer på tauet. En kortspleis er svært sikker og svekker ikke tauet. Spleisen får imidlertid øket diameter i forhold til det opprinnelige tauet, og derfor kan ikke metoden brukes hvis tauet skal løpe gjennom blokk, taljer eller lignende.
Langspleis er en spleis som benyttes for å skjøte to tau, der tauet beholder samme dimensjon i spleisen som utenfor. Man unngår altså å gjøre skjøten i tauet tykkere, slik man gjør med en kortspleis eller med knuter. Langspleis brukes for å skjøte tau som skal gå gjennom taljer, blokker, kauser eller lignende. Langspleisen har noe lavere styrke enn det opprinnelige tauet.
Ved en langspleis blir kordelene fra det ene tauet (én av gangen) lagt inn i det andre tauet istedenfor en av dette tauets egne kordeler, som forsiktig tas ut over et lengre stykke av tauet og kappes vekk. Skjøten mellom hvert par kordeler fordeles over et lengre stykke av tauet. Dette gjør at tauets styrke svekkes noe, men fordelen er at det beholder opprinnelig tykkelse.
Øyespleis lager et permanent øye av valgfri størrelse i enden av et tau. Den utføres i stor grad som en kortspleis. Den kan legges rundt en kause for å beskytte øyet mot slitasje, og det brukes da en sjakkel for å feste til et annet objekt.
Endespleis/kronespleis/kattkuk brukes for å hindre at tampen fliser seg opp, og samtidig lage en fortykning av tampen. Den kan brukes i stedet for en takling.
Spleis på ståltau (vaier) utføres noe annerledes enn på tauverk og er vanligvis mer krevende arbeid.
Spleis på flettet tau og strømpetau er fullt mulig og utføres noe annerledes enn på tradisjonelt slått tau.
Nyttige verktøy for spleising er pren og merlespiker.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ashley, Clifford W. (1993) The Ashley Book of Knots. Faber and Faber. Først publisert i 1944, av Doubleday, Doran and Co.Inc, New York
- Petersen, Johan J. (2015) Knuteboka – Stikk og bruk. Kagge forlag
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.