spørretime

Artikkelstart

Spørretimen er et møte eller en del av et møte i Stortinget der stortingsrepresentanter kan stille spørsmål til medlemmer av regjeringen. Spørretimen avholdes nesten ukentlig, vanligvis på onsdager.

Formålet med spørretimen og lignende ordninger er at Stortinget skal få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger. Den er også en del av Stortingets kontrollfunksjon, siden en av Stortingets oppgaver er å føre kontroll med regjeringen. I spørretimen kan det også stilles spørsmål til Stortingets presidentskap, men det er ikke så vanlig.

Spørretimen er ikke den eneste muligheten stortingsrepresentantene har til å stille spørsmål til regjeringen. I alt har representantene fem muligheter til å stille spørsmål. Det er muntlig spørretime, ordinær spørretime, interpellasjon, spørsmål til skriftlig besvarelse, og spørsmål ved møtets avslutning.

Muntlig spørretime

Hver onsdag innledes stortingsmøtet vanligvis med en muntlig spørretime der regjeringsmedlemmer svarer direkte på spørsmål som ikke er gjort kjent på forhånd. Vedkommende regjeringsmedlem (statsråd, utenriksministeren eller statsministeren) er altså ukjent med hvilke spørsmål som vil bli stilt. Både spørsmålene og svarene i den muntlige spørretimen skal være korte, maksimalt to minutter for spørsmålet og to minutter for svaret. Andre representanter enn spørsmålsstilleren kan få ordet én gang. Ordningen med muntlig spørretime ble innført i 1996. Reglene om dette står i Stortingets forretningsorden § 72.

Ordinær spørretime

I den ordinære spørretimen, som følger umiddelbart etter den muntlige spørretimen, besvarer regjeringsmedlemmer spørsmål som er innlevert skriftlig på forhånd. Regjeringsmedlemmet kan bruke inntil tre minutter på svaret, og spørreren kan stille et kort oppfølgingsspørsmål. Representanter kan også stille spørsmål til skriftlig besvarelse i den ordinære spørretimen. Ordinær spørretime ble innført i 1949 som en prøveordning, og ble en fast ordning fra 1950.

Reglene om ordinær spørretime står i Stortingets forretningsorden § 73. Spørsmål og svar trykkes i Stortingsforhandlinger. I de ordinære spørretimene er det vanlig med 20–40 spørsmål per gang.

Andre typer spørsmål

De andre måtene stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til regjeringsmedlemmene på, er ikke en del av spørretimen. Dette er interpellasjoner, spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål ved møtets avslutning.

Interpellasjon

Interpellasjon er den eldste formen for spørsmål fra stortingsrepresentantene til regjeringsmedlemmene, og har vært i bruk helt siden 1885. En interpellasjon innebærer at en representant stiller et skriftlig spørsmål til et regjeringsmedlem for skriftlig svar og debatt. Reglene om interpellasjoner står i Stortingets forretningsorden § 68.

Spørsmål til skriftlig besvarelse

Spørsmål til skriftlig besvarelse har det til felles med interpellasjoner at spørsmål og svar gis skriftlig, men ellers er dette en mer kortfattet spørsmålsform, som foregår på den måten at stortingsrepresentantene leverer inn korte skriftlige spørsmål til regjeringsmedlemmene. Slike spørsmål bør ikke være på mer enn én A4-side. Vedkommende regjeringsmedlem leverer et skriftlig svar innen seks dager. Svaret bør ikke være på mer enn to A4-sider. Det er ingen debatt. Ordningen med skriftlige spørsmål ble innført i 1996, og reglene står i Stortingets forretningsorden § 70.

Spørsmål ved møtets avslutning

Ved avslutningen av et stortingsmøte kan det, med stortingspresidentens samtykke, bli stilt spørsmål om saker som det av spesielle grunner er ønskelig å ta opp straks, og som det ikke er hensiktsmessig å ta opp på annen måte. Dette framgår av Stortingets forretningsorden § 54.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Stortinget

Jon Gisle