Spørretimen er et (nesten) ukentlig møte i Stortinget der representanter kan stille spørsmål til medlemmer av regjeringen og Stortingets presidentskap.
Spørretimen ble innført i 1949 som prøveordning, og ble en fast ordning fra 1950. Siden 1996 har den vært todelt. Først er det vanligvis en muntlig spørretime der regjeringsmedlemmer svarer direkte på spørsmål som ikke er kjent på forhånd. Både spørsmålene og svarene skal være korte, maks. ett minutt for spørsmål og to minutter på hovedspørsmålet. Andre representanter enn spørsmålsstilleren kan få ordet én gang.
I den ordinære spørretimen, som så følger, besvarer regjeringsmedlemmer spørsmål som er innlevert skriftlig på forhånd. Regjeringsmedlemmet kan bruke inntil tre minutter på svaret, og spørreren kan stille et kort tilleggsspørsmål. Representanter kan også stille spørsmål til skriftlig besvarelse. Det kan også stilles spørsmål til presidentskapet. Slike spørsmål stilles skriftlig, men besvares muntlig.
Spørsmål og svar trykkes i Stortingsforhandlinger. I de tradisjonelle spørretimene, med spørsmål stilt skriftlig på forhånd, er det vanlig med 20–40 spørsmål per gang.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.