spor og sportegn

Spor og sportegn, betegnelse for alle merker dyr etterlater seg ute i naturen. Det kan være fotmerker, møkk (ekskrementer), urinmerker, gulpeboller, grav, beitemerker på vegetasjon, fangstmerker, slagplasser og rester etter måltider, og merker etter annen aktivitet som feiemerker, leier, boområder, brunst-/forplantningsaktivitet og territoriemarkering. Dyrenes fotavtrykk kalles sporstempler (se figur). Alle andre spor kalles sportegn. De forskjellige former for sporstempler og sportegn kan fortelle mye om dyrenes levevis, dersom de tolkes riktig, og som vitenskapelig metode er sporing og sportolking for lengst blitt tatt i bruk som viktige hjelpemidler.

Ekskrementenes form, størrelse, farge, lukt, konsistens og innhold avhenger av hva dyret har spist. Blant pattedyr sees planteeteres ekskrementer gjerne som en haug bestående av et stort antall små, runde eller avlange kuler eller bønner, mens rovdyrenes ekskrementer gjerne er pølseformet med en spiss ende, og som gjerne inneholder rester etter fjær, hår og bein. Kjøttkost gir mørke ekskrementer, bein i kosten gir lyse eller hvite ekskrementer. Fuglenes gulpeboller kan likne rovdyrmøkk, men mangler dennes karakteristiske spisse ende. Planteetende fugler har gjerne grønnaktige ekskrementer med fast konsistens, frø- og bærspisende fugler har mykere ekskrementer som inneholder frørester og har farge etter bærene de har spist. Hønsefugler har faste, avlange, rørformede, lett buete ekskrementer med høyt fiberinnhold.

• Anbefalt litteratur