Rauma Ullvarefabrikk

Ved siden av å spinne strikkegarn basert på norsk ull fra norsk kvit sau, har Rauma Garn også glansfylt og slitesterkt spælsau-ullgarn som er populært som vevgarn. Dette spælsaugarnet sørget for en skikkelig «boom» da Arne Digernes (onkelen til nåværende eier og administrerende direktør), som var bedriftens produktutvikler, fikk ideen til Raumaryene. På 1960-tallet satt folk rundt i hele Norge og knyttet ryer som da hadde gått fra å være en nyttegjenstand med lange tradisjoner i kyst-Norge, til å pryde vegger og gulv. Rauma utviklet ferdig-pakker med vevd bunn, påtrykket mønster, garn og nål. De inngikk samarbeid med kjente kunstnere som Else Poulsson og Jakob Weidemann. I 1977 regnet Digernes ut at det var blitt knyttet 2,5 milliarder knuter i løpet av de siste to tiårene.

En annen «boom» var det den norske haute couture-designeren Per Spook som sto for, men Rauma Garn som tjente penger på. «Spook»-genseren ble designet til Husflidens 90-årsjubileum i 1981, Spook selv fikk en vevstol i betaling. Husfliden var ikke fornøyde med det opprinnelige fargevalget til designeren (ravnsvart og knallgult), men etter at de fikk tillatelse fra Per Spook til at Rauma kunne lage strikkepakker i tryggere farger, rødt og hvitt og blått og hvitt, ble genseren en stor suksess. I alt 46 000 strikkepakker ble solgt. Ved siden av å øke norsk strikkeinteresse, førte også samarbeidet med Rauma til at Spook begynte å bruke norskprodusert garn fra Rauma i sine haute couture-kreasjoner.

Helt i begynnelsen av andre verdenskrig, natt til 1. mai 1940, ble knutepunktet bombet av tyskerne og fabrikken ble lagt i ruiner. 25 000 kilo ull og 9 000 kilo ullgarn gikk tapt. Digernes nektet å la seg knekke, og ni og en halv måned senere var produksjonen i gang igjen. Råvarer til ullgarnet var det større problemer med, noe som ble løst ved at Digernes kjørte rundt til gårdene og kjøpte direkte fra sauebøndene. Myndighetene påla under andre verdenskrig at kun 50 prosent av garnet kunne være ren norsk ull, resten måtte være shoddy eller viskose, men husflidslagene hadde fått unntak og kunne selge garn med 70 prosent ny, ren ull.

Rauma kjøpte den konkursrammede bedriften Røros Tweed av Norsk Kjøtt- og Fleskesentral i 1967. Selv om det som senere ble Nortura solgte ull til både Rauma og Røros Tweed, hadde de ikke spesielt god forutsetning for å drive en tekstilindustribedrift. Røros Tweed hadde både spunnet ullgarn og hadde stor vevproduksjon av møbel- og gardinstoffer. Som et bi-produkt laget de vevde pledd av restgarn fra annen produksjon. I dag er dette hovedproduktet, og bedriften har samarbeidet med flere norske designere og designbedrifter som Arne & Carlos, Snøhetta, Runa Klock, Bjarne Melgaard, Ingunn Birkeland, Anderssen & Voll, Tom Wood og Elisabeth Stray Pedersen.