Rauma Ullvarefabrikk

Rauma produserer både strikkegarn, vevgarn og ferdig strikkeprodukter. Bildet er fra Rauma Collection, ferdigstrikkede varer som i sin helhet produseres på fabrikken.
Rauma Collection
Av .
Administrerende direktør i Rauma, Arnstein Digernes (i midten) i samtale med brødrene Myhr som driver Hillesvåg Ullvarefabrikk. Her i spinneridelen av Rauma Ullvarefabrikk.
Fra spinneriavdelingen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Rauma Ullvarefabrikk er en tekstilbedrift som har ligget på Veblungsnes i Rauma kommune siden 1927. De produserer strikke- og vevgarn under merkevarenavnet Rauma Garn, samt ferdigstrikkede produkter under merkevarenavnet Rauma Collection. I 1967 kjøpte bedriften Røros Tweed, som blant annet produserer ullpledd. I tillegg overtok de i 1998 garngrossistfirmaet Per Tryving AS. Administrerende direktør i det familieeide firmaet er Arnstein Digernes.

Produkter

Rauma Ullvarefabrikk baserer produksjonen i hovedsak på norsk ull, og gjør nesten hele produksjonsprosessen – fra ull til ferdig vare – i egen fabrikk på Veblungsnes. Vaskingen av ullen foregår i Storbritannia. Garntyper er finull, vamsegarn, lamull, plum mohair, mitu alpakka, puno, iris, baby panda og 3-tråds strikkegarn. Ferdigstrikk fra Rauma under merkevaren Rauma Collection er gensere, luer, votter og sokker, blant annet i mønstrene Marius, Setesdal, Varde, Islender og Fana.

Raumaryen og designsamarbeid

Spook-genseren som kom i 1981, i sammenheng med Husflidens 90-årsjubileum.
.

Ved siden av å spinne strikkegarn basert på norsk ull fra norsk kvit sau, har Rauma Garn også glansfylt og slitesterkt spælsau-ullgarn som er populært som vevgarn. Dette spælsaugarnet sørget for en skikkelig «boom» da Arne Digernes (onkelen til nåværende eier og administrerende direktør), som var bedriftens produktutvikler, fikk ideen til Raumaryene. På 1960-tallet satt folk rundt i hele Norge og knyttet ryer som da hadde gått fra å være en nyttegjenstand med lange tradisjoner i kyst-Norge, til å pryde vegger og gulv. Rauma utviklet ferdig-pakker med vevd bunn, påtrykket mønster, garn og nål. De inngikk samarbeid med kjente kunstnere som Else Poulsson og Jakob Weidemann. I 1977 regnet Digernes ut at det var blitt knyttet 2,5 milliarder knuter i løpet av de siste to tiårene.

En annen «boom» var det den norske haute couture-designeren Per Spook som sto for, men Rauma Garn som tjente penger på. «Spook»-genseren ble designet til Husflidens 90-årsjubileum i 1981, Spook selv fikk en vevstol i betaling. Husfliden var ikke fornøyde med det opprinnelige fargevalget til designeren (ravnsvart og knallgult), men etter at de fikk tillatelse fra Per Spook til at Rauma kunne lage strikkepakker i tryggere farger, rødt og hvitt og blått og hvitt, ble genseren en stor suksess. I alt 46 000 strikkepakker ble solgt. Ved siden av å øke norsk strikkeinteresse, førte også samarbeidet med Rauma til at Spook begynte å bruke norskprodusert garn fra Rauma i sine haute couture-kreasjoner.

Historie

Halvor Ophuus startet, etter råd fra legpredikant Hans Nielsen Hauge, opp strømpeproduksjon i distriktet hvor Rauma senere etablerte seg, og hans barnebarn startet etter hvert Devold-fabrikken. I kjølvannet av disse ullbaserte tekstilbedriftene dukket det opp flere mindre ullvarebedrifter, en av disse var Møre Ullvare i Hovdebygda. Blant de som søkte arbeid ved spinnemaskinen her var odelsgutten Erling Digernes. Hans onkel, Syver Rotevatn, lokket Digernes med som kompanjong, og sammen overtok de konkursboet etter Varden Uldvarefabrik i 1927, som lå der hvor Rauma-elven hadde sitt utløp, i en sjøbod ved dampskipkaia ytterst på neset. Rett ved foregikk Romsdalsmartna’n, Raumabanen ble ferdigstilt i 1924 og båter anløp fra Vestlandet og Nord-Norge. Det var likevel tøft å drive bedriften, som baserte seg på leiespinning, men etter noen år våget de to å kjøpe den og drive den videre som eiere. Rotevatn trakk seg etter hvert, mens broren til Erling, Arne Digernes, kom inn i bedriften. Norges Husflid og Husindustrilag var opptatt av at strikkegarn skulle inneholde norsk ull, og da etterspørselen økte i kjølvannet av Annichen Sibbern Bøhns Norske strikkemønstre og at mange hjemmestrikkere hadde tilgang på hendige strikkemaskiner, klarte de ikke å levere nok håndspunnet garn. Erling Digernes inngikk i 1934 en avtale om å levere industrielt spunnet, kypefarget strikkegarn til husflidsutsalgene.

Andre verdenskrig

Arne Digernes, onkel til nåværende administrerende direktør Arnstein Digernes, inspiserer maskinene i fabrikken.
Historisk bilde
Av .

Helt i begynnelsen av andre verdenskrig, natt til 1. mai 1940, ble knutepunktet bombet av tyskerne og fabrikken ble lagt i ruiner. 25 000 kilo ull og 9 000 kilo ullgarn gikk tapt. Digernes nektet å la seg knekke, og ni og en halv måned senere var produksjonen i gang igjen. Råvarer til ullgarnet var det større problemer med, noe som ble løst ved at Digernes kjørte rundt til gårdene og kjøpte direkte fra sauebøndene. Myndighetene påla under andre verdenskrig at kun 50 prosent av garnet kunne være ren norsk ull, resten måtte være shoddy eller viskose, men husflidslagene hadde fått unntak og kunne selge garn med 70 prosent ny, ren ull.

Røros Tweed og pleddproduksjon

Rauma kjøpte den konkursrammede bedriften Røros Tweed av Norsk Kjøtt- og Fleskesentral i 1967. Selv om det som senere ble Nortura solgte ull til både Rauma og Røros Tweed, hadde de ikke spesielt god forutsetning for å drive en tekstilindustribedrift. Røros Tweed hadde både spunnet ullgarn og hadde stor vevproduksjon av møbel- og gardinstoffer. Som et bi-produkt laget de vevde pledd av restgarn fra annen produksjon. I dag er dette hovedproduktet, og bedriften har samarbeidet med flere norske designere og designbedrifter som Arne & Carlos, Snøhetta, Runa Klock, Bjarne Melgaard, Ingunn Birkeland, Anderssen & Voll, Tom Wood og Elisabeth Stray Pedersen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bruaset, Oddgeir. 2002. I tråd med tia gjennom 75 år, Rauma Ullvarefabrikk
  • Grieg, Sigurd (1948–1950). Norsk tekstil 1–2, Tanum
  • Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. 2018. Norsk strikkehistorie. Vormedal forlag
  • Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. 2017. Strikk med norsk ull. Vormedal forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg