induksjon

Induksjon betyr igangsetting, frembringelse eller stimulering. Motsetningen til induksjon er inhibisjon.

Faktaboks

Etymologi
fra latin inductio, avledet av inducere, se indusere og indusere

Induksjon har en rekke forskjellige betydninger innen fagområder som filosofi, medisin, biologi og fysikk.

Filosofi

Innen erkjennelsesfilosofi er induksjon en vitenskapelig metode som gjennom logisk ordning av flere enkelterfaringer prøver å gi uttrykk for allmenne lovmessige sammenhenger. Induksjon er det motsatte av deduksjon som betyr å slutte fra det generelle til de enkelte tilfeller.

Medisin

Induksjon betyr innen medisin å fremkalle eller stimulere.

Induksjon kan for eksempel bety å sette i gang ved hjelp av legemidler. Eksempelvis er fødselsinduksjon å sette i gang en fødsel ved hjelp av legemidler.

Ordet kan også brukes i forbindelse med utvikling av ondartede svulster, når disse fremkalles av kjemiske substanser eller av fremmede celler som innplantes. Et annet eksempel er enzyminduksjon, hvor man stimulerer til økt dannelse av enzymer for å fremme nedbrytning av substanser eller påskynde legemidler.

Biologi

Innen utviklingsbiologi og cellebiologi er induksjon dannelse av en spesiell organisk struktur ved at en bestemt del av organismen påvirker en annen del. Særlig under fosterutviklingen utøver visse cellevev innflytelse på andre nærliggende vev.

Fysikk

Innen fysikk er induksjon frembringelse av elektrisk strøm i en leder ved påvirkning fra magnetisme eller fra elektrisk strøm i en annen leder. Et eksempel på dette er induksjonsovner hvor oppvarmingen skjer ved at det dannes et elektromagnetisk felt som induserer strøm i de stoffene som skal varmes opp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg