Universaliestriden var den filosofiske og teologiske debatt som fant sted i middelalderen, særlig fra ca. 1100 og utover. Den gjaldt allmennbegrepenes natur og eksistensform. Hovedspørsmålet var om ord som uttrykker allmennbegreper betegner noe selvstendig eksisterende eller bare felles egenskaper ved enkelttingene.

Nominalistene (blant andre William Ockham) mente at allmennbegrepene kun eksisterer i intellektet, det menneskelige eller guddommelige. I verden utenfor eksisterer bare konkrete, sansbare enkeltting. Allmennbegrepene blir dannet i vår bevissthet på grunnlag av enkelttingene, de eksisterer etter tingene (post rem). Ordet «menneske» betegner etter dette synet et allmennbegrep som er i vår bevissthet, og som uttrykker de egenskaper som er felles for alle enkeltmennesker, for eksempel definert slik: «Et menneske er et levende og dødelig vesen skapt i Guds bilde.» Nominalisme blir etter denne fremstillingen nærmest det samme som det noen kaller konseptualisme. Ingen kjente nominalister kan med rimelighet tillegges det syn at universalia bare er ord (radikal nominalisme).

På den andre ytrefløyen i universaliestriden, i forlengelsen av tradisjonen fra Platons idélære, stod begrepsrealistene (blant andre Anselm av Canterbury). De mente at allmennbegrepene har en egen, selvstendig eksistens, analogt med de platonske ideer. Allmennbegrepene eksisterer forut for enkelttingene (ante rem).

Mellomstandpunktet i universaliestriden var den moderate realisme. I tråd med Aristoteles hevdet de moderate realistene at allmennbegrepene eksisterer i enkelttingene (in re). «Menneske» betegner for dem en natur eller form som eksisterer i alle enkeltmennesker, og som nettopp gjør disse til mennesker. Den mest kjente representant for dette syn var Thomas Aquinas.

De ulike standpunktene fikk ulike erkjennelsesteoretiske følger. Nominalisme førte til empirisme på grunn av betydningen den tilla sansbare enkeltting. For de moderate realistene ble kunnskap om sansbare enkeltting en nødvendig, men utilstrekkelig betingelse for en annen og høyere erkjennelse. Realismen forsvarte en direkte, intuitiv erkjennelse av den egentlige virkelighet, uten å gå veien om enkelttingene.

Universaliestriden er ikke bare av historisk interesse. En moderne versjon er nåtidens vitenskapsfilosofiske strid om hvorvidt verdier, meninger, ideologier, sannhet, naturlover og årsaker er selvstendige realiteter eller bare hensiktsmessige begrepsdannelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.