Universaliestriden var en filosofisk og teologisk debatt som fant sted i middelalderen, særlig fra cirka 1100 og utover. Den gjaldt allmennbegrepenes natur og eksistensform. Hovedspørsmålet var om ord som uttrykker allmennbegreper betegner noe selvstendig eksisterende eller bare felles egenskaper ved enkelttingene.
universaliestriden
William Ockham.
Et illuminert manuskript fra fra 1100-tallet med en erkebiskop som trolig forestiller Anselm av Canterbury.
Thomas Aquinas søkte å forene troen og fornuften, her symbolisert ved kirke og bøker.
Nominalisme
Nominalistene (blant andre William Ockham) mente at allmennbegrepene kun eksisterer i intellektet, det menneskelige eller guddommelige. I verden utenfor eksisterer bare konkrete, sansbare enkeltting.
Allmennbegrepene blir dannet i vår bevissthet på grunnlag av enkelttingene, de eksisterer etter tingene (post rem). Ordet «menneske» betegner etter dette synet et allmennbegrep som er i vår bevissthet, og som uttrykker de egenskaper som er felles for alle enkeltmennesker, for eksempel definert slik: «Et menneske er et levende og dødelig vesen skapt i Guds bilde.»
Nominalisme blir etter denne fremstillingen nærmest det samme som det noen kaller konseptualisme. Ingen kjente nominalister kan med rimelighet tillegges det syn at universalia bare er ord (radikal nominalisme).
Realisme
På den andre ytrefløyen i universaliestriden, i forlengelsen av tradisjonen fra Platons idélære, stod begrepsrealistene (blant andre Anselm av Canterbury). De mente at allmennbegrepene har en egen, selvstendig eksistens, analogt med de platonske ideer. Allmennbegrepene eksisterer forut for enkelttingene (ante rem).
Mellomstandpunktet i universaliestriden var den moderate realisme. I tråd med Aristoteles hevdet de moderate realistene at allmennbegrepene eksisterer i enkelttingene (in re). «Menneske» betegner for dem en natur eller form som eksisterer i alle enkeltmennesker, og som nettopp gjør disse til mennesker. Den mest kjente representant for dette synet var Thomas Aquinas.
Ettertiden
De ulike standpunktene fikk ulike erkjennelsesteoretiske følger. Nominalisme førte til empirisme på grunn av betydningen den tilla sansbare enkeltting. For de moderate realistene ble kunnskap om sansbare enkeltting en nødvendig, men utilstrekkelig betingelse for en annen og høyere erkjennelse. Realismen forsvarte en direkte, intuitiv erkjennelse av den egentlige virkelighet, uten å gå veien om enkelttingene.
Universaliestriden er ikke bare av historisk interesse. En moderne versjon er nåtidens vitenskapsfilosofiske strid om hvorvidt verdier, meninger, ideologier, sannhet, naturlover og årsaker er selvstendige realiteter eller bare hensiktsmessige begrepsdannelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.