fuglesang

Ikke alle fuglelyder er fuglesang. Fugler lager også mange andre lyder som ikke karakteriseres som fuglesang, nemlig kontaktlyder. De fleste fuglearter har særegne kontaktlyder, som gjerne beskrives som lokkelyder, tiggelyder og varsellyder. Lokkelyder som blir laget under flukten kalles ofte fluktlyder. På engelsk beskrives alle kontaktlydene som «calls». Det brukes benevnelser som «warning calls» eller «alarm calls», «begging calls» og «flight calls» om varsellyder, tiggelyder og fluktlyder.

En egen gruppe fuglelyder som lages av spetter kalles tromming. Tromming er rytmiske trommelyder fuglene lager med nebbet mot et hardt underlag. Disse trommevirvlene er forskjellige for hver art, og med erfaring er det mulig å skille de ulike artene i Norge fra hverandre på disse trommelydene.

I hekketiden brukes fuglesangen til å hevde territorium, samt å tiltrekke partnere av motsatt kjønn. Sangen har altså både en avskrekkende og en tiltrekkende funksjon. Den er avskrekkende mot individer av samme kjønn, og tiltrekkende mot individer av motsatt kjønn. I begge tilfeller sier vi at fuglesangen signaliserer individets kvalitet. En kraftig og godt teknisk utført sang viser andre individer at her har vi å gjøre med en fugl i god kondisjon, som kan være en tøff motstander i en kamp om territorium. For individer av det andre kjønn signaliserer en fuglesang av høy kvalitet potensielt gode gener til deres felles avkom. Slike signaler kalles i evolusjonsbiologien sekundære kjønnskarakterer, og signalene utvikles med individets alder. Gjennom evolusjonær tid vil slike karakterer som øker genenes sjanse for å bli ført videre dominere, og slik vil fuglesangen utvikle seg.

Noen arter kan synge gjennom hele året, for eksempel gjerdesmett, hvor sangen på vinteren har en funksjon for å hevde et territorium også utenom hekkesesongen. Andre arter synger kun en kort periode og under spesielle forhold. Et eksempel er alkefuglen lunde, som kun synger inne i jordgangene i hekkekolonien, og kun i en kort periode ved starten av hver hekkesesong.

Hos noen arter har fuglene et grunntema i sin sang, og så innarbeides etter hvert strofer og temaer fra andre arter. I Norge er det for eksempel vanlig å høre stær som etterligner storspove og vipe, som også er vanlige fugler i jordbrukslandskapet. Det finnes mer ekstreme eksempler i andre land, for eksempel kan papegøyer læres opp til å etterligne ord og setninger fra mennesker.

I en del tilfeller har sangen gitt opphav til navnet på arten på enkelte språk. For eksempel heter gransanger på engelsk «chiffchaff», et navn som henspiller på sangen som er en rytmisk trille i retning av «chiffhcaff-chiffchaff», eller «saltsill-saltsill».

Noen arter har lite utviklet sang, og bruker utseende, gjerne klare farger, og detaljer i fjærdrakten for å signalisere kvalitet til andre individer. Andre igjen synger eller spiller i sosiale grupper hvor de mest dominante hannene får pare seg med hunnene. Et eksempel på dette i vår fuglefauna er orrfuglen, hvor hannene samler se på en spillplass, som vi kaller en orreleik, i åpne områder, og hvor hunnene i en kort periode kommer på besøk og velger hvem de vil pare seg med.

• migrasjon
• fugletrekk
• territorium
• fugler
• syrinx