rødsalamander

Denne lungeløse salamanderen oppnår en totallengde på 11–18 centimeter. Hunnen er litt større enn hannen. Halen er kort, og langs kroppssidene har den 16 ribbeinsfolder. Ryggfargen varierer fra brunlig oransje til intenst rødt, med spredte svarte flekker. Haken er svartaktig. Ikke kjønnsmodne ungdyr har mer purpurfarget ryggside med svarte flekker og gulaktig underside.

Arten lever i østlige deler av USA, fra det sørlige New York, Indiana og Ohio i nord til Florida, Alabama og Louisiana i sør. Det er beskrevet fire underarter.

Rødsalamanderen forlater vanligvis vannet i begynnelsen av april og returnerer igjen om høsten. Ynglelokalitetene er gjerne dammer og stilleflytende elver omgitt av skog. På land holder den seg mest skjult, gjerne nedgravd i slam like ved dammer og elver. Den kan også ha tilhold under stokker og steiner eller i moselaget. Man kan finne den fra havnivå til 1500 meters høyde.

Arten blir ikke regnet som truet av utryddelse, men det har vært en klar tilbakegang i lokale bestander, og den har forsvunnet helt fra steder den før var vanlig. Endring i leveområdene som følge av skogsdrift er en viktig årsak til denne utviklingen (se habitatreduksjon). En annen medvirkende årsak er forurensning av vassdragene, for eksempel ved avrenning fra gruver.

Rødsalamanderen er mest aktiv om kvelden og natten. Når den føler seg truet, inntar den en såkalt unkenpositur. Den strekker bakbeina og løfter halen over ryggen, samtidig som halen svinger langsomt fra side til side. I tillegg bøyer den gjerne hodet under halen. Gjennom disse bevegelsene får den vist fram mye av sin røde underside.

Arten utskiller en sterk gift fra huden på ryggen. Det har vært spekulert om rødsalamanderen og det unge eft-stadiet av rødflekksalamanderen som lever i samme område er eksempler på müllersk mimikry, der signalstyrken forsterkes av at flere giftige arter ligner på hverandre.

Smådyr i skogbunnen eller i vann er de viktigste byttedyrene. Den spiser særlig insekter, edderkoppdyr, tusenbein, skrukketroll, snegler og meitemark. Den kan også forsyne seg med larver av salamandere. De voksne har en lang, klebrig tunge som de kan skyte ut med stor treffsikkerhet for å fange byttet.

Arten har indre befruktning ved hjelp av en spermatofor som blir plukket opp av hunnen. Eggleggingen skjer i vann om høsten. Eggene legges under flate steiner i elver eller sumper. Hver hunn legger i gjennomsnitt 80 egg hvert år, men antallet kan variere fra 29 til 130. Hunnen vil beskytte eggene.

Etter 2–3 måneder klekkes larvene, ofte i perioden november–mars. Larvene lever 1,5–3,5 år i vann før de gjennomgår metamorfose. De holder seg gjerne i stilleflytende partier av elven. De fleste larver metamorfoserer i april–juli. Hannen blir kjønnsmoden når den er fire år gammel, hunnen ett år senere. I fangenskap har den oppnådd en levealder på over 20 år.

• haleamfibier
• lungeløse salamandere
• befruktning hos dyr
• rødflekksalamander