Ising på en portalmast i Hardanger. Av /Statnett. Begrenset gjenbruk

ising

Ising skaper betydelige problemer i forskjellige forbindelser i land som Norge.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ising. Dette fotografiet fra senvinteren 1961 viser det trolig mest ekstreme tilfellet av ising som er registrert i Norge, på tilførselsledningen til Lønahorgi hovedsender i Voss. Største diameter på iskappen var 1,4 m i tverrmål, minste diameter var på 0,95 m, og en isklump på 1 m lengde veide 305 kg.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Ising er dannelse av is på en gjenstand, bakken eller lignende ved at vanndråper eller våt snø fryser fast, eller ved at vanndamp sublimerer. Det skilles mellom ising ved:

  • skydråper
  • nedbør
  • sjøsprøyt

I land som Norge kan ising skape betydelige problemer.

Ising ved skydråper

Ising ved skydråper (også kalt skyis eller tåkerim) forekommer når underkjølte skydråper treffer et objekt. Underkjølte dråper er dråper som ikke er fryst til is, selv om temperaturen er under 0 °C.

Isveksten er bestemt av tilført vannmengde per tidsenhet, per eksponert flate, og øker dermed med luftens vanninnhold og hastighet. Siden de små dråpene lettere følger luftstrømningen rundt objektene enn de større dråpene, øker ismengden også med dråpestørrelsen. Videre avhenger ismengden av egenskaper ved objektet selv. Slanke objekter, hjørner og utstikninger kommer lettere i kontakt med dråpene enn større flater, og det dannes dermed gjerne mer is her.

Fare!

Bildet er tatt av en lysstolpe på moloen i Djupvik havn, i ytre Lyngenfjorden i Kåfjord kommune, 29.01.2010. Isen bygget seg opp i løpet av 6 timer.
.

Isingsfaren er størst ved sterk vind, i skyluft med mye underkjølt vann (typisk ved temperatur mellom 0 og −10 °C), og på steder som er utsatt for skytåke (fjelltopper).

Dersom frysehastigheten er større enn vannavsetningen, fryser skydråpene til en fane mot vindretningen. Isen får en melkehvit struktur med typisk tetthet på 600 til 700 kg/m3.

Isen på luftledninger får gjerne et sirkulært snitt fordi ledningen roterer når profilet blir ujevnt. Dersom vannavsetningen er større enn frysehastigheten, vil dråpene bevege seg med vinden og fryse langs sidene på objektet. Dette er for eksempel ofte tilfellet på flyvinger som treffes av svært mye vann per tidsenhet. Slik is blir ekstra hard, med tetthet opp mot 900 kg/m3.

Nedbør

Nedbøris (også kalt frossen våtsnø, underkjølt regn, rim, frossen dugg og glattis) dannes ved at våt snø like over 0 °C klebes til kaldt underlag og fryser, eller ved at regndråper faller gjennom et kaldt lag nær bakken. I tillegg kommer is som dannes ved at vanndamp avsettes på kalde flater (rim) eller fryser etter at dugg er dannet. Rimingen kan gi synlig inntrykk av mye is, men tettheten er lav og de avsatte ismengdene er små.

Sjøsprøyt

Ising ved sjøsprøyt forekommer når sterk vind bryter opp kaldt sjøvann til sjøsprøyt som fryser på kalde objekter når lufttemperaturen er under frysepunktet.

Dette forekommer særlig nær is eller ved kystområder i polare strøk. Dette kan være meget plagsomt langs kysten av Nord-Norge, hvor det er stiv og sterk kuling fra land og temperaturer på −10 ºC til −20 °C tidvis forekommer. Fenomenet er også kjent på Skagerrakkysten.

Konsekvenser og farer

I Norge gir skyisen de største ismengdene, mens frossen våtsnø har størst betydning for dimensjonering i lavere strøk. Underkjølt regn (nedbøris) kan lett gi trafikkaos ved glatte veibaner og tilisede bilvinduer.

På fly

Tradisjonelt har de mest alvorlige konsekvenser av ising vært i forbindelse med flyging. Ising på fly fører til økt luftmotstand og til at vingenes strømlinjeprofil endres. Når strømlinjeprofilen endres, vil løfteevnen reduseres. Ising på haleflate og ror kan gjøre det vanskelig å holde flyet under kontroll, ising på propellene reduserer deres effekt og ising i jetmotorenes luftinntak kan tette dem til.

Sky- og nedbørisingen på dagens fly, unntatt helikopter og småfly, er redusert fordi flyene vesentlig går over skyene. Stor fart gjør at temperaturen på overflaten er forhøyet grunnet friksjon, og isingen motvirkes i temperaturområdet der risikoen ellers er størst. Moderne fly har anordninger på vinger, luftinntak, propeller, vinduer og så videre hvor elektriske varmeelementer eller tilførsel av varmluft hindrer ising. På enkelte eldre flytyper blir isdannelse fjernet mekanisk ved at gummikanaler i vingenes forkant pumpes opp med luft, slik at isen sprekker og blåses bort.

Rimavsetning på oversiden av parkerte fly er særlig farlig fordi lufthastigheten på oversiden av vingen da reduseres og flyet mister løfteevne. Dette har ført til flere flyhavarier. Avising av fly på bakken skjer før avgang ved at kjemiske midler, i første rekke glykolholdige væsker, sprayes på vinge- og rorflater. Dette representerer et betydelig forurensningsproblem på flyplassene.

På land

Avsatt is på landkonstruksjoner kan bli betydelig på utsatte steder. Mange strømbrudd skyldes at kraftledninger blir overbelastet med is og da raser eller blir skadet. Den kanskje mest kjente isavsetningen i Norge var på kraftledningen opp til Lønahorgi (1412 meter over havet) ved Voss. Fjelltoppen er fritt eksponert for fuktig skyluft fra vest, og i 1961 ble det målt 1,4 meter tykk is på ledningen, med en vekt på 305 kg per løpende meter.

Master og antenner som er plassert på eksponerte steder eller som er svært høye, er også utsatt. For eksempel falt en 70 meter høy antenne ned fra TV-masten ved Sunne i Sverige i 1979 fordi ising i masten økte vindfanget, og masten ble overbelastet ved påfølgende sterk vind. Is i høye master og lignende utgjør en risiko for omgivelsene, da det har lett for å brekke av og falle ned ved mildere vær og vind.

Til havs

Ising fra sjøsprøyt på overbygninger kan føre til kantring og totalforlis av mindre fartøyer, som for eksempel trålere.

Tiltak

I Norge er det i stor grad tatt hensyn til både istyngder og kombinasjonen av is og sterk vind ved dimensjonering av master, tårn, ledninger og installasjoner som befinner seg i isingsutsatte områder.

I de senere år har det blitt lagt ned et stort arbeid nasjonalt og internasjonalt i regi av ISO for å utarbeide normer for dimensjonering. Det legges vekt på å kartlegge områder ut fra isingsrisiko, samt å standardisere målemetoder. Det utprøves modeller som beregner ising på grunnlag av matematisk beskrivelse av de fysiske prosessene når man kjenner til vindhastighet, temperatur, vanninnhold og dråpestørrelse. Det gjenstår dog en del forskning før de er praktisk brukbare.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Eirik Mikal Samuelsen

Står feil i bildeteksten under figuren fra Djupvik havn. Denne situasjonen oppstod ikke under noe ekstremvær. Det er en misforståelse (Ask hadde mye mildere luft).

Her er den riktige figurteksten som kan finnes på:
https://www.yr.no/artikkel/fryser-til-is-pa-et-blunk-1.6969102?index=0#album-1-6969370

LYSSTOLPE PÅ MOLOEN: Djupvik havn 29.01.2010. Isen bygget seg opp i løpet av 6 timer.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg