osmose

Osmose. Rent vann fra det ytre karet diffunderer gjennom den semipermeable hinnen og inn i sukkerløsningen, som stiger til en viss høyde. Høyden h viser det osmotiske trykket i løsningen.

Osmose. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Osmose er diffusjon av molekyler gjennom en membran. Membranen gjør at bare løsemidlet diffunderer igjennom, mens det som er løst holdes tilbake. En slik membran kalles derfor en semipermeabel membran.

Faktaboks

Uttale
osmˈose
Etymologi
av gresk ‘støt’

Osmose kan demonstreres med apparaturen vist i figuren. Beholderen B er fylt med sukkervann mens vannet utenfor er rent. Nederst er en semipermeabel membran, og øverst avsluttes beholderen av et langt, tynt rør.

Vannmolekyler kan passere gjennom membranen og inn i sukkerløsningen, men sukkermolekylene passerer ikke gjennom membranen og inn i de rene vannet. Med en bestemt konsentrasjon av sukker i løsningen stanser væsken i en viss høyde h i røret. Trykket fra vannsøylen er da lik det osmotiske trykk fra løsningen.

Opprinnelig ble urinblære fra gris eller pergament brukt som semipermeabel membran, og også leirkar satt inn med forskjellige kjemiske stoffer kunne brukes til det. Nå finnes det plast som er semipermeable for forskjellige væsker. Et eksempel er plastfolier som brukes i kunstige nyrer.

Det er også utviklet membraner som kan brukes til å fremstille rent vann fra saltvann.

For revers osmose, se membranseparasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Halvard Baugerød

Etter nyere undersøkelser ser det ut til at transporten av løsningsmiddelet gjennom semipermeable membraner (osmose) for mesteparten er en trykkdrevet massestrøm gjennom porer i membranen, og ikke ved diffusjon. Forklaringen av effekten av sukkermolekylene synes lite sannsynlig. Osmose kan ses på som en effekt av det osmotiske trykket. Det osmotiske trykket er det trykket de oppløste sukkermolekylene utøver på grumnn av at de oppfører seg som gassmolekyler i det rommet (væskevolumet) de har adgang til. (van't Hoff fant at gasslonvene kan anvendes på oppløsninger). Vannet stiger i røret (på figuren) på grunn av at det osmotiske trykket samtidig virker på membranen og på vannoverflata i røret og dermed setter vannet i opløsningen under strekk slik at vannets trykk i oppløsningen blir lavere enn i det reine vannet. Denne trykkforskjellen driver vann gjennom membranen.Siden osmose er en av effektene av det osmotiske trykket, burde det osmotiske trykket behandles i en egen artikkel med henvisninger til osmose, omvendt osmose, kolligative egenskaper, kolloidosmotisk trykk og trykkforhold i planteceller og vev.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg