Dialyse, (nydannelse etter analyse), en metode oppfunnet 1861 av den britiske fysiker og kjemiker Graham til å skille krystalloide bestanddeler i en vandig løsning fra kolloide. Til dialyse brukes en dialysator, et kar hvor bunnen består av en membran av vanntiltrekkende stoff. Løsningen fylles i dialysatoren, som plasseres i et annet kar som er fylt med rent vann. Membranen lages av et kunststoff, cellofan, keramikk el.l. Tidligere ble ofte svineblære benyttet. Små molekyler og ioner trenger gjennom membranen og ut i vannet som stadig må fornyes, mens det kolloide stoffet blir tilbake.

Ved elektrodialyse plasseres dialysatoren mellom to elektroder som begge står i rent vann. Sendes en likestrøm gjennom vannet, vil positive og negative ioner trekkes til hver sin elektrode, og vannet trenger ikke å fornyes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.