(nydannelse etter analyse), en metode oppfunnet 1861 av den britiske fysiker og kjemiker Graham til å skille krystalloide bestanddeler i en vandig løsning fra kolloide. Til dialyse brukes en dialysator, et kar hvor bunnen består av en membran av vanntiltrekkende stoff. Løsningen fylles i dialysatoren, som plasseres i et annet kar som er fylt med rent vann. Membranen lages av et kunststoff, cellofan, keramikk el.l. Tidligere ble ofte svineblære benyttet. Små molekyler og ioner trenger gjennom membranen og ut i vannet som stadig må fornyes, mens det kolloide stoffet blir tilbake.

Ved elektrodialyse plasseres dialysatoren mellom to elektroder som begge står i rent vann. Sendes en likestrøm gjennom vannet, vil positive og negative ioner trekkes til hver sin elektrode, og vannet trenger ikke å fornyes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.