Kjemiske potensial  er mengden fri energi for et stoff som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Det kjemiske potensial er et relativt mål, dvs. det må uttrykkes relativt til et referansenivå, på samme måte som redokspotensial og gravitasjonspotensial. Målenheten for kjemisk potensial og evne til å utføre arbeid  er energi (joule) per mol. Når man plukker ut en del av verden er det praktisk å bruke et mol (Avogrados tall med partikler). Alle livsprosessene er koblet til forandring i energi.

Komponentene i kjemisk potensial (µ) med referansepotensial  µ* er

µ  =  µ* + RT ln a + VP + zFE + mgh

RTln a er effekten av oppløste stoffer på det kjemiske potensial av stoffet hvor R er gasskonstanten 8.314 J mol-1 K-1; T er absolutt temperatur målt i Kelvin; ln er den naturlige logaritmen med grunntall e, a er aktiviteten som under ideelle betingelser er lik konsentrasjonen av stoffet. Sammenhengen mellom konsentrasjon (c)  og aktivitet (a) er gitt ved en aktivitetskoeffisient γ, hvor  a = γc (Debye-Hückel teori). Det er denne energien som utnyttes i et osmosekraftverk, hvor rent vann utfører arbeid når vannet passerer over en semipermeabel membran og inn i en saltløsning. Statkraft hadde et pilotforsøk med osmosekraftverk  (saltgradientkraftverk) på Hurum, men som ble nedlagt i 2014. Gibbs fri energi (ΔG) er energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Den fri energien som ligger lagret i en konsentrasjonsgradient av uladete oppløste stoffer kan uttrykkes som

ΔG = - RTln c2/c1

hvor c1 og c2 er konsentrasjonen av oppløste stoffer i to kompartementer som er atskilt av en semipermeabel membran. Er c2 større enn c1 blir logaritmen til forholdet større enn null dvs. ΔG blir negativ. Hvis ΔG er negativ vil det si at reaksjonen kan skje med frigivelse av energi, en eksergonisk reaksjon. For spontane prosesser minsker Gibbs energi ved konstant trykk og temperatur, og minskningen er lik maksimal mengde energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid.  Selv om reaksjonen er eksergonisk betyr ikke nødvendigvis at den skjer raskt. Diamant blir omdannet til grafitt i en eksergonisk reaksjon, men den skjer meget sakte. Den motsatte reaksjonen hvor grafitt blir omdannet til diamant krever høyt trykk og temperatur.Hvis ΔG er positiv må det tilføres energi for å få en reaksjon i systemet, en endergonisk reaksjon.

Gibbs energi kan relateres til likevektskonstanten K

ΔG = -RTlnK

VP er effekten av trykk og volum på det kjemiske potensialet hvor  P er trykk, men det vanlig å angi P som forskjellen mellom atmosfæretrykk og det aktuelle trykk. V er partielt molart volum, dvs. volumet som et mol av stoffet inntar. Trykk kan utføre arbeid. Temperaturen påvirker Gibbs energi for en ideell gass (Gibbs-Helmholtz ligning).

Leddet zFE angir effekt av elektrisk ladning, hvor F er Faradays konstant, ladningen til ett mol protoner eller elektroner,  96490 coulomb mol-1 =  96490 J mol-1 V-1. E er spenning og elektrisk potensial, z er ladning. z = 1 for enverdige ioner, z= 2 for toverdige ioner osv.. For et elektron blir z = -1. Det er mye potensiell energi i ladningsforskjeller. Kjemisk energi kan bli omdannet til elektrisk energi. Dette forklarer hvorfor ladningsforskjeller over cellemembraner, eller elektrisitet kan brukes til å utføre arbeid. Siden z for vann er lik 0 kan dette leddet utelates når vi snakker om kjemisk potensial for vann. Hvis det er ioner som beveger seg blir Gibbs fri energi lik:

ΔG = - nFΔE

hvor n er ladningen til ionet, F er Faradays konstant og ΔE er membranpotensialet med samme fortegn som ladningen av ionet. Elektrontransport er fundamentalt for alt liv i respirasjon og fotosyntese,  og endringen i elektrisk energi ved å flytte ett mol elektroner er  ΔG = - nFΔE . Gibbs energi er proporsjonalt med forskjellen i elektrisk potensial ΔE. Hvis elektroner forflytter seg mot mer positivt elektrisk potensial hvor ΔE er større enn null (ΔE > 0), så blir ΔG negativ og det blir frigitt energi. Det er dette som skjer når elektroner faller nedover en redoksskala i fotosyntesens elektrontransport fra et mer negativt redokpotensial til et mer positivt redokspotensial. På den annen side, når ΔE < 0, så blir ΔG positiv og det må tilføres energi for at reaksjonen skal skje, dvs. i fotosyntesen trengs det lysenergi for å flytte elektroner fra redokspotensialet til vann til redokspotensialet for eksitert reaksjonssenterklorofyll.  Denne forklarer hvorfor plantene må ha to fotosystemer for å flytte elektroner fra vann til NADPH i fotosyntesen, mens fotosyntetiske bakterier , unntatt blågrønnbakteriene, klarer seg med ett fotosystem.

Effekten av tyngekraft og høyde er gitt ved leddet mgh, hvor g er gravitasjonskonstanten 9.806 m s-2; h er høyde målt i meter, og m er massen til et mol. Høydeleddet for det kjemiske potensialet for vann forklarer hvorfor høydeforskjeller for vann kan utnyttes i et vannkraftverk. Atmosfæretrykket, som er lik  ca. 0.1 megapascal (MPa) kan holde oppe en vannsøyle på 10.3 meter, tilsvarende 760 mm kvikksølv (Hg). Det betyr at en vannpumpe som opererer med atmosfæretrykk ikke klarer å løfte vann høyere enn 10.3 meter.

En liter vann inneholder 55.5 mol og molvolumet for vann er 18 ml (cm3) per mol . Vannpotensial er et viktig begrep for å kunne forklare vanntransport i planter. Ved regnetrikset å dividere joule per mol med  m3 per mol får vannpotensial måleenheten newton per kvadratmeter (N/m2), det vil si trykk målt i pascal (Pa). En pascal vil si en newton per kvadratmeter. 1 Pa = 1 N m-2 = 1J m-3 = 1 kg m-1 s-2. Det kjemiske potensialet kan bli brukt til å utlede Nernst-ligningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.