kjemisk likevekt

Enhver kjemisk reaksjon vil etter en viss tid se ut til å stoppe opp, slik at ingen synlig forandring skjer. Da sies reaksjonen å være i kjemisk likevekt.

Nærmere undersøkelser vil vise at molekylene i utgangstoffene (reaktantene) fortsatt reagerer og gir molekylene i produktene. Samtidig reagerer også produktmolekylene og gir molekylene i reaktantene. En kjemisk likevekt er en dynamisk likevekt. På makronivå skjer det ingenting, men på mikronivå reagerer molekylene fortsatt med hverandre.

Ved starten av en reaksjon er bare utgangsstoffene tilstede. Etter hvert dannes det mer og mer produkter. Produktene reagerer også med hverandre og gir utgangsstoffene. Ved likevekt er reaksjonsfarten mellom utgangstoffene lik reaksjonsfarten mellom produktene.

Eksempel

En enkel kjemisk reaksjon kan beskrives med reaksjonsligningen

A + B ⇆ C + D

Her er A og B reaktantene, mens C og D er produktene.

Støt mellom molekyler A og molekyler B er proporsjonal med produktet av konsentrasjonen av A, cA, og konsentrasjonen av B, cB. Reaksjonsfarten fra utgangstoffene kan derfor skrives med uttrykket

k1 · cA · cB

Tilsvarende er reaksjonsfarten fra produktene gitt som

k2 · cC · cD

Her er cC konsentrasjonen av stoffet C, og cD konsentrasjonen av stoffet D.

Ved likevekt er de to reaksjonsfartene like store:

k1 · cA · cB = k2 · cC · cD

Dette kalles massevirkningsloven. «Massevirkning» er et gammelt ord; i dag ville loven antagelig ha blitt kalt konsentrasjonsloven.

Massevirkningsloven skrives vanligvis på denne formen:

\[K = \frac{k_1}{k_2} = \frac{c_C \cdot c_D}{c_A \cdot c_B}\]

Her er K = k1/k2

K kalles likevektkonstanten. Den varierer med temperaturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg