Enhver kjemisk reaksjon vil etter en viss tid stoppe opp og ingen synlig forandring skjer. Men nærmere undersøkelser viser at molekylene i utgangstoffene reagerer fortsatt og gir molekylene i produktene. Og også produktmolekylene reagerer og gir molekylene i utgangsstoffene.

Dette skjer på en slik måte at konsentrasjonen av det enkelte stoff i reaksjonen holdes konstant så reaksjonen er i likevekt, men fordi reaksjonen mellom molekylene fortsatt skjer sier vi at en kjemisk likevekt er en dynamisk likevekt.  En tilskuer i laboratoriet synes ingenting skjer, mens molekylene reagerer stadig med hverandre.

Ved starten av en reaksjon er bare utgangstoffene tilstede. Etter hvert dannes det mer og mer produkter. Produktene reagerer også med hverandre og gir utgangstoffene. Ved likevekt er reaksjonsfarten mellom utgangstoffene lik reaksjonsfarten mellom produktene. (reaksjonsfart kaltes før reaksjonshastighet)

Vi kan se på reaksjonen: A + B ⇆ C + D

Støt mellom molekyler A og molekyler B er proporsjonal med produktet av konsentrasjonen av A, cA, og konsentrasjonen av B, cB. Reaksjonsfarten fra utgangstoffene er derfor:  k1 · cA · cB

Tilsvarende er reaksjonsfarten fra produktene:  k2 · cC · cD

Her er cC konsentrasjonen av stoffet C, og cD konsentrasjonen av stoffet D.

Ved likevekt er de to reaksjonsfartene like store:

k1 · cA · ck2 · cC · cD

Dette kalles massevirkningsloven. "massevirkning" er et gammelt ord, men det vi mener er konsentrasjonen. Så i dag ville loven ha blitt kalt konsentrasjonsloven.

Massevirkningsloven skrives vanligvis på denne formen: 

\[K = \frac{k_1}{k_2} = \frac{c_C \cdot c_D}{c_A \cdot c_B}\]

Her er K = k1/k2

K kalles likevektkonstanten. Den varierer med temperaturen.

For flere detaljer se Guldberg og Waages lov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.