Oldtidsbyen Korinth i Hellas lå 5 kilometer sørvest for den moderne byen med samme navn, og 2 kilometer fra Korinthbukta. Byens beliggenhet, ved det smale eidet som forbinder Peloponnes med resten av Hellas og skiller den saroniske fra den korinthiske bukt, gjorde den fra tidlig tid til et knutepunkt for samferdsel og handel. Byen hadde havnesteder både ved Korinthbukta (Lekhaion) og ved den saroniske bukta mot øst (Kenkhreai); de to havnene ble alt på 500-tallet fvt. forbundet med en diolkos, en tilhugget renne i klippen der skipene kunne trekkes over. Byen hadde sitt vern i den 575 meter høye, bratte borgklippen Akrokorinth med en Afrodite-helligdom.

Under Akrokorinth vokste det opp en by som på 700- og 600-tallet fvt. anla store kolonier som Kerkyra, Ambrakia og Levkas mot nordvest, Syrakus Sicilia og (senere) Poteidaia i Makedonia. Korinth ble en rik by, med kosmopolitisk preg. I sin velmakt skal dens ca. 40 000 borgere ha hatt ikke mindre enn 460 000 slaver.

Byen drev betydelig håndverksproduksjon: vevde tepper, bronsegjenstander og malte vaser. Pottemakerkunsten var etter sagnet oppfunnet her, og i det 7. og begynnelsen av det 6. århundre fvt. ble korinthiske luksusvaser eksportert overalt i den greske verden, også utenfor. Korinthiske metallarbeider var også etterspurt.

I den eldste historiske tiden regjerte konger, fram mot år 700 fvt. ble monarkiet avløst av aristokrati (stormannsvelde). I 657 gjorde Kypselos seg til enehersker (tyrann) og kunne gi makten i arv til sin sønn Periandros. Under disse to nådde Korint sin rikeste blomstring. Byen hadde tidlig en betydelig flåte, men senere kom byen som sjømakt i skyggen av Aiginia og særlig Athen. En moderat aristokratisk forfatning ble innført i 582, men på den tiden begynte det å gå tilbake med byen, spesielt politisk. Strid mellom Korinth og Kerkyra førte i 431 til den peloponnesiske krig, da Korinth stod sammen med Sparta og dro fordel av den nedgangen som rammet Athen under og etter krigen. Byens sentrale beliggenhet gjorde den til sete for de kongresser hvor Filip av Makedonia og Aleksander den store kunngjorde sine planer mot perserne.

I 196 fvt. gjorde romerne Korinth til hovedstad i Det akhaiiske forbund. Etter grekernes oppstand 146 fvt. rammet straffen Korinth særlig hardt; byen ble brent og ødelagt, og mange av dens kunstverker ført bort. I 44 fvt. grunnla Caesar en romersk by der Korinth hadde ligget, og gjorde den til administrasjonssentrum for den romerske provinsen Akhaia (Hellas). Romerne ønsket å forbinde de to buktene med en kanal, og en slik ble påbegynt av keiser Nero, men aldri fullført. I Korinth dannet det seg tidlig en kristen menighet, som Paulus' korinterbrev er rettet til.

I tidlig middelalder trengte slavere og avarere flere ganger inn i Peloponnes nordfra, og hver gang ble Korinth herjet. Fra 1200-tallet av kontrollerte forskjellige vesteuropeiske korsfarerslekter stedet og begynte å befeste Akrokorinth. Byen kom under tyrkerne i 1458, malteserridderne i 1612 og venetianerne i 1687; alle bygget videre på Akrokorinth. I perioden 1715–1821 var byen igjen tyrkisk. I 1858 ble byen ødelagt av jordskjelv, deretter flyttet til sin nåværende plass, og igjen rammet av jordskjelv i 1928. Kanalen mellom de to buktene ble bygget i 1880-årene; i dag er den mest turistattraksjon.

Ved torget (forum) i den romerske byen ligger de fleste av de antikke  bygninger og monumenter som amerikanske arkeologer har arbeidet med siden 1893. Fra eldre tid (midten av 500-tallet fvt.) er det bevart sju monolittiske søyler og andre deler av et arkaisk dorisk Apollontempel, og på samme sted har det ligget et eldre tempel fra ca. 600 som er det eldste kjente greske tempel bygget av stein og med taksten av brent leire. Like utenfor torget ligger den berømte kilden Peirene der helten Bellerophon skulle ha funnet vingehesten Pegasos; den er symbol på Korinths eldste mynter. Kilden fikk en praktfasade med søylearkitektur i marmor av den romerske magnaten Herodes Atticus i det 2. århundre evt. Litt lenger unna finnes et teater, og beskjedne rester av det eneste romerske amfiteater som er kjent i Hellas. Noen kilometer øst for byen, på selve eidet (kalt Isthmos), ligger en stor helligdom for Poseidon der de isthmiske idrettslekene ble holdt annethvert år. Der finnes rester av et stadion, et teater, og av et tidligarkaisk og et klassisk tempel for Poseidon. En mindre helligdom for Hera med mange tidlige funn ligger på Perachora, en fremstikkende pynt på den andre siden av Korinth-bukta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.