Urbygningen ved Norges landbrukshøgskole, oppført 1898-1900.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Ole Andreas Sverre, født i Fredrikstad, norsk arkitekt. Utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt og den tekniske høyskolen i Berlin 1890. Assistent hos Holm Munthe før han startet sin egen praksis i Kristiania.

Sverre hadde en stor og betydelig produksjon, preget av tidens stilutvikling i den norske arkitekturen - fra 1890-årenes historisme og dragestilsarkitektur, gjennom jugendstil og nybarokk fram til funksjonalismen.

Ole Sverre tegnet bl.a. den såkalte Sverre-gården på hjørnet av Drammensveien og Thomles gate ved Solli plass i Oslo (1894–98). Andre sentrale bygg er:

  • Vår Frues Hospital (1895–96), 
  • det andre Holmenkollen Turisthotel (1896, brant 1914), 
  • Voksenkollen sanatorium (Soria Moria, 1900, brant 1918), 
  • 15 bygninger for Norges landbrukshøgskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, i Ås (1901) samt ny undervisningsbygning samme sted (1924), 
  • villaen Fredly, Drammensveien 41, for Fred Olsen (1906–07),
  • ombyggingen av Grand Hotel, Oslo (sammen med Arnstein Arneberg, 1911–13), 
  • det gamle Skimuseet på Frognerseteren (1923, brant 1968), 
  • klubbhuset på Bislett (1922, revet 2004), 
  • restaurant- og klubbhuset Kongen for Christiania Roklub i Frognerkilen (1924), 
  • Kobberhaughytta i Nordmarka (oppr. Turnhytta, 1931), 
  • magasinet Steen & Strøm i Oslo (1930) og 
  • de to såkalte tårnbygningene i Storgata 10b og 12 (1933–34). 

Sverre var også fast arkitekt for Freia og tegnet en rekke av fabrikkens bygg på Rodeløkka. Her kan særlig nevnes utvidelsene i 1920-årene med foajeen, Freiasalen og Freiaparken.

I tillegg til Sverres mange utførte prosjekter må nevnes annenpremieutkastet i konkurransen om den nye kongevillaen på Voksenkollen i 1907, som han laget sammen med Arnstein Arneberg. Dette utkastet, med sine forbilder i storgårdsbebyggelsen i Gudbrandsdalen på 1700-tallet, ble sett på som noe nytt og lovende og fikk stor betydning for utviklingen av den nye, nasjonalt pregede nybarokken fram mot 1920-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.