Ole Sverre

Faktaboks

Ole Sverre

Ole Andreas Sverre

Født
1865
Død
1952

Urbygningen ved Norges landbrukshøgskole, oppført 1898-1900.

av . Begrenset gjenbruk

Ole Andreas Sverre, født i Fredrikstad, norsk arkitekt. Utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt og den tekniske høyskolen i Berlin 1890. Assistent hos Holm Munthe før han startet sin egen praksis i Kristiania.

Sverre hadde en stor og betydelig produksjon, preget av tidens stilutvikling i den norske arkitekturen - fra 1890-årenes historisme og dragestilsarkitektur, gjennom jugendstil og nybarokk fram til funksjonalismen.

Ole Sverre tegnet bl.a. den såkalte Sverre-gården på hjørnet av Drammensveien og Thomles gate ved Solli plass i Oslo (1894–98). Andre sentrale bygg er:

  • Vår Frues Hospital (1895–96),
  • det andre Holmenkollen Turisthotel (1896, brant 1914),
  • Voksenkollen sanatorium (Soria Moria, 1900, brant 1918),
  • 15 bygninger for Norges landbrukshøgskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, i Ås (1901) samt ny undervisningsbygning samme sted (1924),
  • villaen Fredly, Drammensveien 41, for Fred Olsen (1906–07),
  • ombyggingen av Grand Hotel, Oslo (sammen med Arnstein Arneberg, 1911–13),
  • det gamle Skimuseet på Frognerseteren (1923, brant 1968),
  • klubbhuset på Bislett (1922, revet 2004),
  • restaurant- og klubbhuset Kongen for Christiania Roklub i Frognerkilen (1924),
  • Kobberhaughytta i Nordmarka (oppr. Turnhytta, 1931),
  • magasinet Steen & Strøm i Oslo (1930) og
  • de to såkalte tårnbygningene i Storgata 10b og 12 (1933–34).

Sverre var også fast arkitekt for Freia og tegnet en rekke av fabrikkens bygg på Rodeløkka. Her kan særlig nevnes utvidelsene i 1920-årene med foajeen, Freiasalen og Freiaparken.

I tillegg til Sverres mange utførte prosjekter må nevnes annenpremieutkastet i konkurransen om den nye kongevillaen på Voksenkollen i 1907, som han laget sammen med Arnstein Arneberg. Dette utkastet, med sine forbilder i storgårdsbebyggelsen i Gudbrandsdalen på 1700-tallet, ble sett på som noe nytt og lovende og fikk stor betydning for utviklingen av den nye, nasjonalt pregede nybarokken fram mot 1920-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg