Mykotoksiner, giftige stoffer som produseres av forskjellige muggsopper. Det er såkalte sekundære metabolitter (bl.a. alkaloider, terpener og flavenoider som ikke er nødvendige for soppens vekst). Det er kjent mer enn 300 forskjellige mykotoksiner, produsert av over 350 ulike sopparter. Forskjellige stammer av en art kan produsere mer enn en type mykotoksin. Soppenes produksjon av toksiner er avhengig av næringstilgang og ulike miljøfaktorer, slik at de noen ganger produserer toksin, andre ganger gjør de det ikke. Det er når slike sopper vokser på forskjellige fôr- og næringsmidler, f.eks. korn, mais, ris, frø og nøtter, og de produserer toksiner at det foreligger en mulighet for forgiftning hvis mennesker og dyr inntar slike næringsmidler.

Giftigheten varierer, men generelt sett er de virksomme i svært lave konsentrasjoner. Mykotoksinene kan gi meget alvorlige forgiftninger, i verste fall dødsfall, og utvikling av kreft hos dyr og mennesker, mykotoksikose. Noen mykotoksiner har østrogenlignende effekt. Mange av dem er varmestabile og tåler koking, og kan gjenfinnes i bearbeidede næringsmidler, f.eks. matolje produsert av mais som inneholder mykotoksiner. De er blitt påvist i melk fra kuer og i egg fra høner som har spist fôr som inneholdt mykotoksiner. Av mykotoksinene er aflatoksiner, som produseres av Aspergillus flavus og Aspergillus parasiticus, best undersøkt. Arter i slekten Penicillium produserer bl.a. citreoviridin og patulin, arter i slekten Fusarium bl.a trichothecener, f.eks. deoksynivalenol (DON) og nivalenol (NIV), som ofte er blitt påvist i korn. I mange andre soppslekter er det også arter som kan produsere mykotoksiner, bl.a. i slektene Alternaria, Claviceps, Phoma og Trichoderma.

De fleste soppene utvikler seg først og fremst på lagrede fôr- og næringsmidler, men Fusarium-arter kan angripe korn og mais på åkeren allerede tidlig under dyrkingen, og høye konsentrasjoner av mykotoksiner kan være dannet ved høsting. Videre utvikling kan skje under lagring hvis forholdene ligger til rette for det, men hvis vanninnholdet i kornet går under 20 % slutter soppene å vokse. Arter i slektene Aspergillus og Penicillium kan lett angripe korn hvis lagringsforholdene er dårlige, og særlig når kornet er vått. Først under 15 % vanninnhold stopper disse soppene å vokse. De tåler lavt oksygeninnhold og hemmes ikke av økende CO2-innhold. Under slike forhold kan det produseres farlige konsentrasjoner av aflatoksiner og ochratoksin A.

Flere land har satt opp grenseverdier for tillatt innhold av mykotoksiner i kraftfôr. Forskjellige agronomiske tiltak, dyrking av Fusarium-resistente kornsorter, sprøyting med kjemiske soppmidler i veksttiden, varmetørking av kornet etter høsting og gode lagringsforhold er faktorer som kan forebygge vekst av muggsopper som kan produsere mykotoksiner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.