muskelkristendommen

Bevegelsen vokste som følge av store samfunnsendringer i samtiden. Industrialiseringen bidro til økt inaktivitet og dårligere helse, samtidig som det var behov for å rekruttere ungdommer til de britiske militærstyrkene innenfor Det britiske samveldet. Også som følge av stor innvandring og stor vekst av middelklassen i de amerikanske byene i siste halvdel av 1800-tallet, ønsket kirken å rekruttere disse til bevegelsen. Samtidig tok britiske emigranter med seg bevegelsens ideer og idretter over til USA, særlig i den nord-østlige regionen av USA, i områder som New England. Også en del ledende personer i USA skal ha støttet bevegelsen, blant annet den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt (1858–1919).

Bevegelsen fikk stor utbredelse også fordi den hadde en tverrkirkelig og sosial profil hvor det overordnete målet var å nå ut til ungdommen med evangeliet. Bevegelsen utviklet derfor ingen egen teologi eller dogmatikk utover en kristen moraltenkning som den mente idretten kunne fremme.

Det var særlig gjennom skjønnlitteraturen at bevegelsen fikk et vidt og globalt nedslagsfelt. Begrepet Muscular Christianity stammer fra en omtale av forfatteren Charles Kingsleys roman Two Years Ago (1857). Denne ble etterfulgt av den klassiske romanen til Thomas Hughes, Tom Brown’s School Days (1857), som gjorde begrepet allment kjent. I romanen skildres eleven Tom Browns dager ved Rugby. Den behandler den ideologien som bevegelsen etter hvert utviklet, et tankesett som altså fremmet den kristne mannligheten og den heroiske atleten.

Romanens handling er lagt til kostskolen Rugby. I dag har idretten rugby fått sitt navn nettopp fra denne kostskolen, hvor man tidlig eksperimenterte med moderne fotball som konkurranseform. En lærer i idrett ved navn William Blaikie skrev i dagspressen i 1883 at romanen til Hughes skal ha vært den enkeltkilden som har fått størst innflytelse på utviklingen av amerikansk sport.

Både Hughes og Kingsley var tidligere aktive idrettsutøvere. De mente at «maskuline» idretter som boksing, friidrett, cricket og friluftsliv var med på å styrke elevenes arbeidsmoral og karaktertrekk. De fremmet en kristenmoral som de mente idretten kunne utvikle hos de som deltok, og på den måten ønsket de å forene en kristen gudfryktighet, (engelsk godliness) med mandighet (engelsk manliness).

Læreren og historikeren Thomas Arnold var også en sentral ideologisk bidragsyter til bevegelsen. Han ønsket å forene klassisk lærdom med fysisk aktivitet og kristendom. Som tidligere rektor ved Rugby (1828–1841) var han skeptisk til utviklingen av konkurranseidretten som etter hvert fikk innpass i skolen, og ønsket å bevare de tidligere aristokratiske friluftslivsaktivitetene som (sports-) fiske, jakt og skyting – en linje som speiderbevegelsen, YMCA, la seg på. Han kritiserte den nye konkurranse- og lagidretten (playing field) for å være for brutal. Eton og Oxbridge var eksempler på kostskoler som lenge holdt på de eldste idrettene, men måtte gi tapt for de nye idrettene som vokste fram, som cricket, fotball, roing og friidrett. Det var samtidig evangeliseringen som var det overordnete målet for Arnold og bevegelsen.

En tidlig forgreining av muskelkristendommen var YMCA (Young Men’s Christian Association). Sentrale skikkelser her var evangelister innenfor Studd-familien, Dwight L. Moody og Eric Liddell. YMCA ble grunnlagt i London i 1844 av George Williams, og som navnet tilsier, bestod denne av ungdommer som først og fremst var opptatt av kristne aktiviteter som bibelstudium, bønn, evangelisering, i kombinasjon med utdanning. Seinere ble friluftslivsaktiviteter og idretter en del av deres virksomhet. Luther Gulick var den fremste filosofen innenfor det amerikanske YMCA hvor han videreførte Kinsleys ideologi i sine bøker, og hvor koblingen mellom kristentro og rekreasjon stod sentralt.

Seinere tok YMCA oppi seg ulike idretter, for eksempel basketball. YMCA har også i nyere tid fått innpass på amerikanske kristne college og universiteter, hvor også den mandige ideologien og ideer som heroisme og konkurransementalitet er blitt videreført. Muskelkristendommens forening av heroisk kristentro og maskulinitet synes også å fremkomme i deler av dagens amerikansk toppidrett.

En senere forgreining av bevegelsen finner vi i utviklingen av den moderne olympiske bevegelse, som ble grunnlagt av Pierre de Coubertin. Han hentet inspirasjon fra muskelkristendommens tankegods og hadde et idrettspolitisk siktemål om å forene ulike nasjoner i en idrettslig virksomhet. Han hentet impulser fra den antikke olympiske idretten og prøvde samtidig å erstatte den antikke gudeverden med humanistiske grunnverdier og en internasjonal patriotisme, ispedd religiøst tankegods fra datidens antropologer. Han samlet denne ideologien i begrepet Religio Athletae, hvor han, i likhet med muskelkristendommen, ønsket å forene idretten med det religiøse, men i en mer sekulær form.

• kristendom
• OL – olympiske leker
• Kristelig forening for unge menn

• Sæle, O.O. (2015). Med Gud på banen. Idrett og religion – en flerdimensjonal tilnærming.
• Ladd, T., & Mathisen, J. A. (1999). Muscular Christianity: Evangelical Protestants and the Development of American Sport.
• Mangan, J. A., & Mckenzie, C. (2000). The other side of the Coin: Victorian Masculinity, Field Sports and English Elite Education. I J. A. Mangan (red.), Making European masculinities: sport, Europe, gender (pp. 62-85).