labyrint

Den første kjente labyrinten var den mytiske Minotauros’ på Kreta. Ifølge greske sagn var Dobbeltøkspalasset en bygning som Daidalos oppførte for kong Minos på Kreta, der man gikk seg vill i rommene og ikke fant ut igjen.

Uhyret Minotauros levde i Knossos-labyrinten og ble drept av Thesevs. Labyrinten finnes avbildet på mynter fra Knossos. Senere het det at labyrinten var et steinbrudd med ganger inn i fjellet, nær Gortyn på Kreta. Grekerne overførte ordet til andre bygninger med innviklet grunnplan; Herodot bruker det om Amenemhet 3s veldige anlegg i Faiyum.

I middelalderen var det knyttet en rik symbolikk til labyrinter; blant annet symboliserte de «Daidalos’ hus» og «Trojaborg». På gulvene i katedralene i Amiens og Reims ble det lagt labyrinter, med bilder av arkitektene som hadde ledet byggearbeidene, i midten og i fire hjørner. En labyrint fantes på forplassen til katedralen S. Martino i Lucca, Italia.

Eksempler på labyrinter på gulv i gotikken finner man dokumentert i R. de Lasteyries verk L’Architecture religieuse en France à l’époque gothique (II, Paris 1927): Side 246 fig. 832: Chartres; fig. 833: Amiens 1220–88, ødelagt i 1825, restaurert i 1894; s. 247 fig. 834: Reims; s. 247 Sens og Bayeux (kapitelsalen); s. 249 fig. 835: Saint-Omer; s. 248: Saint-Quentin, Arras og Amiens (oktogonal ytterform).

Labyrinter kan også være tegnet på vegger. Et eksempel finnes på Seljord kirkes yttervegg. På Holmengrå og Kjøøya i Finmark er det funnet labyrinter med mønster lik en labyrint vist på mynt fra Knossos fra ca. 500–100 fvt.

Nyere norske eksempler er Gustav Vigelands labyrint rundt hans store fontene i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo, og labyrinten på Universitetsplassen i Tromsø, av Guttorm Guttormsgaard og Bjarne Aasen (1991).