Longleat Hedge Maze, Storbritannia av . Falt i det fri (Public domain)

labyrint

Thesevs og minotauren i labyrinten
Tile Design - Theseus and the Minotaur in the Labyrinth
Av /Birmingham Museum and Art Gallery, Google Art Project.

Labyrint er en bygning, konstruksjon, mønstret gulvflate eller liknende som danner et komplisert gangsystem hvor man lett går seg vill.

Faktaboks

uttale:
labyrˈint
etymologi:
av gresk, fra et ikke-gresk språk, antagelig sammenheng med labrys, dobbeltøksen, som var et viktig religiøst symbol

Noen labyrinter er utformet slik at sonen underveis deler seg i «den rette vei» og «blindgater». Labyrinter kunne være utformet som gulvmønster i katedraler, og ble da kalt «Jerusalem»; å gå eller krabbe langs labyrintens vei kun­ne tilsvare en pilegrimsferd til Jeru­salem, som var navnet på labyrintens sentrum (også kalt paradis).

Labyrinter kun­ne også være utformet som hageanlegg, hvor veien var omgitt av hekker, og hvor det var lett å gå seg vill; som et symbol på livet.

Fysiske labyrinter

De første labyrintene

Sølvmynt fra Knossos fra ca 400 år før vår tidsregning med illustrasjon av labyrinten
Av /Arkeologimuseet på Kreta.
Lisens: CC BY SA 3.0

Den første kjente labyrinten var den mytiske Minotauros’ på Kreta. Ifølge greske sagn var Dobbeltøkspalasset en bygning som Daidalos oppførte for kong Minos på Kreta, der man gikk seg vill i rommene og ikke fant ut igjen.

Uhyret Minotauros levde i Knossos-labyrinten og ble drept av Thesevs. Labyrinten finnes avbildet på mynter fra Knossos. Senere het det at labyrinten var et steinbrudd med ganger inn i fjellet, nær Gortyn på Kreta. Grekerne overførte ordet til andre bygninger med innviklet grunnplan; Herodot bruker det om Amenemhet 3s veldige anlegg i Faiyum.

Labyrinter i gotikken

I middelalderen var det knyttet en rik symbolikk til labyrinter; blant annet symboliserte de «Daidalos’ hus» og «Trojaborg». På gulvene i katedralene i Amiens og Reims ble det lagt labyrinter, med bilder av arkitektene som hadde ledet byggearbeidene, i midten og i fire hjørner. En labyrint fantes på forplassen til katedralen S. Martino i Lucca, Italia.

Eksempler på labyrinter på gulv i gotikken finner man dokumentert i R. de Lasteyries verk L’Architecture religieuse en France à l’époque gothique (II, Paris 1927): Side 246 fig. 832: Chartres; fig. 833: Amiens 1220–88, ødelagt i 1825, restau­rert i 1894; s. 247 fig. 834: Reims; s. 247 Sens og Bayeux (kapitelsalen); s. 249 fig. 835: Saint-Omer; s. 248: Saint-Quentin, Arras og Amiens (ok­togonal ytterform).

Norske eksempler

Veggmaleri med labyrint i Seljord kirke
Av .
Labyrinten i Tromsø
Av .

Labyrinter kan også være tegnet på vegger. Et eksempel finnes på Seljord kirkes yttervegg. På Holmen­grå og Kjø­øya i Finmark er det funnet labyrinter med mønster lik en labyrint vist på mynt fra Knossos fra ca. 500–100 fvt.

Nyere norske eksempler er Gustav Vige­lands labyrint rundt hans store fontene i Vige­landsanlegget i Frognerparken i Oslo, og labyrinten på Universitetsplassen i Tromsø, av Guttorm Guttormsgaard og Bjarne Aasen (1991).

Labyrinten i Vigelandsparken
Av .

Tegnede labyrinter

Labyrint

Av /Store norske leksikon ※.

Labyrinter har vært vanlige tegnede motiv i en rekke ulike kulturer gjennom historien.

Labyrinten er en figur frembrakt ved en linje slynget på den mest innviklede måte, så den danner et system av ganger, som regel ordnet slik at man for å komme fra inngangen på den ene siden til midtpunktet må passere alle sammen uten å snu.

Kjent under betegnelsen «Trojaborg» finnes det tegnede labyrinter bl.a. mange steder i Norden markert i terrenget ved steiner, f.eks. ved Visby på Gotland, i Bohuslän og på Tisler i Oslofjorden. Labyrintbilder finnes dessuten på smykker fra nordisk bronsealder og på helleristninger så vel i Nord-Italia som i Skandinavia.

Labyrintmønstre forekommer også innlagt i gulvet i middelalderske, særlig italienske og franske kirker, der de blir kalt «Jerusalemsvei», da det skulle kunne erstatte en pilegrimsferd til Jerusalem om man krøp på knærne langs den buktede linje i hele dens lengde. Som et slags magisk tegn ble labyrinten risset eller malt, f.eks. på muren i Seljord kirke.

Les mer i Store norske leksikon:

Litteratur:

  • H. P. L’Orange: Oldtidens bygningsverden, Oslo 1978 s. 72.
  • Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder, XVIII sp. 647–52 og plansje 7
  • Labyrinten i Seljord kirke: Fortidsminneforeningens årbok 1953 s. 120

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg