Faiyum

Al Faiyum. Mumieportrett fra romersk tid.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Faiyum er en by i Egypt som ligger i en stor forsenkning omkring 100 kilometer sørvest for Kairo ved kanalen Bahr Yusuf, vest for Nilen. Byen har omkring 350 000 innbyggere (2012) og er hovedstaden i guvernementet med samme navn. Faiyum ligger i Faiyumoasen og er en markeds- og handelsby tilknyttet Bani Suwayf ved Nilen med jernbane og med veiforbindelse til Kairo.

Faktaboks

uttale:
faiyˈum
også kjent som:

al-Faiyum; Fayyum

arabisk: الفيوم

Historie

De tidligste tegnene på menneskelig bosetning i området er fra steinalderen, og senere i faraoisk tid. Dagens Faiyum ligger på samme sted som oldtidens Shedet, som på gresk ble kalt Krokodilopolis, senere Arsinoë i hellenistisk tid, oppkalt etter søsteren og konen til farao Ptolemaios den andre. I byen ble vannguden Sobek dyrket, fremstilt i krokodilleskikkelse eller med krokodillehode og menneskekropp, noe som ga det tidligere navnet Krokodilopolis. Dens plassering i en oase ved kanalen Yusuf har gjort området velegnet til tidlig jordbruk.

Etter slutten på de ptolemaiske faraoene kom byen under romersk kontroll, og ble senere et bispedømme i kristen tid. Senere kom området og dermed byen under Sasanideriket, før islamsk tid. En moské bygget av konen til den mamelukiske sultanen Qaitbay står ennå.

Arkeologiske funn

I byens omegn er det gjort mange funn fra oldtiden, især fra hellenistisk og romersk tid, blant annet mange greske papyrus, samt egenartede funn av påfallende naturtro mumieportretter, malt enkaustisk på tre, fra romersk ptolemeisk tid. Arkeologiske studier i forbindelse med målinger av gamle strandlinjer har bidratt til å kaste lys over klimaforhold i en tidlig periode av menneskehetens utvikling.

Det er også gjort en rekke viktige funn av fossile menneskeaper i lag fra tertiærtiden. Særlig interessante var Yale-ekspedisjonenes innsamlinger fra 1960-årene. Da fant man blant annet en fullstendig hodeskalle av en 28 millioner år gammel form, Aegyptopithecus, som sannsynligvis står nær både menneskeapenes og menneskenes forfedre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg