Blomsterstand hos Aethusa cynapium, hundepersille.

Støtteblad sitter ved grunnen av stengelen til blomster eller blomsterstander. Artene i skjermplantefamilien kan ha støtteblad som kalles sveipblad som sitter inntil blomsterstandene (skjermene). Sveipbladene på bildet er de lange bladene som henger ned.

Pseudofumaria lutea, gullerkespore.
Støtteblad er ofte små og uanselige.
Av /Biopix Nature Photos.
Lisens: CC BY NC 3.0
Melampyrum cristatum, kam-marimjelle.
Den fredete arten kam-marimjelle har taggete, vakre støtteblad.
Av /Biopix Nature Photos.
Lisens: CC BY NC 3.0

Støtteblad er blad som sitter ved grunnen av en blomsterstilk eller grener i en blomsterstand, slik at blomsterstilken eller grenen går ut fra bladhjørnet. Støtteblad er en form for høyblad. De er ofte uanselige og reduserte, men kan også ligne iøynefallende kronblad.

Ulike typer støtteblad

Noen støtteblad har egne navn.

Støtteblad som er formet som et hylster rundt en blomsterstand kalles hylsterblad eller spatha. Denne typen støtteblad finnes for eksempel hos artene i myrkonglefamilien.

Agnene som finnes i kurvene hos mange av artene i kurvplantefamilien er også støtteblad, og støttebladet til blomstene i gressfamilien kalles ytteragn.

Støttebladet hos noen arter med reduserte blomster, for eksempel artene i starrfamilien, kalles dekkskjell.

Støtteblad kalles også noen ganger svøpblad, for eksempel støttebladene hos blåveis og i blomsterstandene i skjermplantefamilien.

Skrubbær er ett eksempel på en art med iøynefallende støtteblad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg