Validitet, gyldighet; i hvilken grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke.
validitˈet
En nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for en gyldig slutning, er reliabilitet. Begrepet validitet benyttes med noe varierende betydning innen ulike fagområder og i ulike sammenhenger.
Ytre validitet betegner det at resultatene fra en studie av et begrenset omfang kan generaliseres, og dermed regnes for å gjelde en større mengde data enn det studien undersøkte. Eksempelvis kan en studie som har undersøkt et utvalg mennesker sies å gjelde en hel befolkning, om det er slik at studien har ytre validitet.
Indre validitet brukes om muligheten et forsøk eller en studie gir til at funnene kan forklares gjennom den antatte hypotesen. Høy indre validitet forutsetter at man har god kontroll over mulige bias.
En form for indre validitet er det som gjerne omtales som definisjonsmessig validitet, eller definisjonsvaliditet. Dette brukes for å vurdere hvorvidt en valgt indikator faktisk måler det som forskeren ønsker å måle. Definisjonsmessig validitet er dermed et mål på samsvaret mellom en indikator og den teoretiske definisjonen av et fenomen.
Ytre og indre validitet omtales noen ganger også som ekstern og intern validitet.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Erik Tved
svarte Anne Marit Godal
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.