Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger.

Hvis man eksempelvis måler hvor lang en person er, er målet reliabelt hvis høyden som måles en dag er den samme hvis man gjentar samme måling en annen dag. Varierer målingene fra gang til gang under samme betingelser, er målet lite reliabelt. Reliabilitet bør foreligge i alle målinger som har teoretisk eller praktisk interesse.

Måling vil alltid innebære en mulighet for feil. Gjentas samme måling flere ganger, vil feilen kunne variere begge veier rundt et gjennomsnitt. I slike tilfelle omtales målefeilen som tilfeldig.

Hvis målefeilen er skjev («biased»), vil den tendere til å vise for høy eller for lav verdi. Feilen er da systematisk.

Ved psykologiske tester beregnes testens reliabilitet etter graden av samsvar eller korrelasjon mellom gjentatt testing under samme betingelser. Slik test-retest-reliabilitet bør være høy.

Tester kan også testes for reliabilitet ved å teste samsvar innen testen. Eksempelvis kan forskeren undersøke om deler av testen som skal vise samsvar faktisk gjør det. At en test har høy reliabilitet er ingen garanti for at den måler den egenskap den er ment å skulle måle, altså validiteten.

Reliabilitet er også av interesse når samme fenomen måles av ulike personer, som eksempelvis når to sensorer vurderer samme eksamensoppgave. Grad av samsvar omtales som interrater-reliabilitet. I slike tilfelle bør samsvaret være høyt.

Når en forsker gjør en undersøkelse og finner at en forskjellen eller sammenheng er signifikant, betyr dette i realieten at funnet er reliabelt: Samme forskjell eller sammenheng vil med høy sannsynlighet observeres hvis undersøkelsen gjøres på nytt med et annet utvalg fra samme populasjon. Se signifikans.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.