Konfidensintervall, statistisk mål brukt ved estimeringav ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale. Brukes i statistisk analyse av data beheftet med usikkerhet og variasjon. Et konfidensintervall gir en nedre og en øvre grense for størrelsen som estimeres, og lengden av intervallet antyder hvor godt estimatet er (et langt intervall signaliserer større usikkerhet enn et kort). Generelt kan de innsamlede dataene betraktes som realiserte verdier av stokastiske variable. Vi bestemmer et intervall som med en viss grad av sikkerhet inneholder den ukjente størrelsen. Dersom a og b bestemmes slik at sannsynligheten for at det stokastiske intervallet (a,b) dekker den ukjente størrelsen er f.eks. 0,95, sies intervallet (a,b) å være et 95% konfidensintervall for størrelsen, og sannsynligheten 0,95 kalles konfidenskoeffisienten.

Anta for eksempel at vi skal undersøke helbredelseseffekten av en ny medisinsk behandling for en viss krefttype, og ønsker å anslå den ukjente andelen ϑ som blir helbredet ved denne behandlingen. La oss si at 56 pasienter av 80 tilfeldig valgte ble helbredet. Et estimat for ϑ er da den observerte andelen, nemlig 56/80 = 0,7. Ved hjelp av statistiske metoder kan det beregnes at et 95% konfidensintervall blir intervallet fra 0,6 til 0,8. Dette antyder da usikkerheten på estimatet 0,7 for ϑ.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.