Konfidensintervall er i statistikken et mål på hvor gode estimatene av ukjente størrelser er. Enkelt forklart tyder et lite konfidensintervall på at estimatene er sikre, mens et stort konfidensintervall tyder på at estimatene er mer usikre.
Estimeringen av de ukjente størrelsene blir gjort på bakgrunn av innsamlet datamateriale. Konfidensintervall brukes i statistisk analyse av data som det er knyttet usikkerhet og variasjon til.
Et konfidensintervall gir en nedre og en øvre grense for størrelsen som estimeres. Lengden av intervallet antyder hvor godt estimatet er. Et langt intervall signaliserer større usikkerhet enn et kort.
Generelt kan de innsamlede dataene betraktes som realiserte verdier av stokastiske variable. Vi bestemmer et intervall som med en viss grad av sikkerhet inneholder den ukjente størrelsen.
Dersom a og b bestemmes slik at sannsynligheten for at det stokastiske intervallet (a,b) dekker den ukjente størrelsen er for eksempel 0,95, sies intervallet (a,b) å være et 95 prosent konfidensintervall for størrelsen. Sannsynligheten 0,95 kalles da konfidenskoeffisienten.
Anta at vi skal undersøke helbredelseseffekten av en ny medisinsk behandling for en viss krefttype. Vi ønsker å anslå den ukjente andelen ϑ som blir helbredet ved denne behandlingen.
La oss si at 56 pasienter av 80 tilfeldig valgte ble helbredet. Et estimat for ϑ er da den observerte andelen, nemlig 56/80 = 0,7. Ved hjelp av statistiske metoder kan det beregnes at et 95 prosent konfidensintervall blir intervallet fra 0,6 til 0,8. Dette antyder da usikkerheten på estimatet 0,7 for ϑ.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.