Metode for testing av hypoteser, og dermed teorier, om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlete, systematiske observasjoner.

Hypotesetesting benyttes for å teste både hypoteser om hvordan ting er, altså hypoteser som har som formål å si noe beskrivende eller deskriptivt, og om hvordan ting henger sammen, årsaksforklaringer, såkalt kausale hypoteser.

Resultatene fra et sannsynlighetsutvalg brukes til å teste hypotese om det teoretiske universet. For eksempel kan man velge ut noen mennesker (utvalget) man studerer for å si noe om en større gruppe mennesker (universet).

Innenfor en hypotetisk-deduktiv forskningsmetode er målet å prøve en gitt hypotese for om mulig å forkaste hypotesen som usann.

Man stiller opp en nullhypotese, kalt H0, og en alternativ hypotese H1. Formålet med en test er å undersøke om datamaterialet gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen med en tilstrekkelig høy grad av sikkerhet, for derved å kunne påstå at det er tilstrekkelig bevis for at den alternative hypotesen er sann.

Til det formål bruker man gjerne p-verdier, som gir sannsynligheten for at funnene eller resultatene i en vitenskapelig studie ved slump skal ha blitt slik de er dersom nullhypotesen er sann.

Man sier at resultatet er statistisk signifikant hvis de er innenfor en gitt p-verdi, som for eksempel 0,05. Hvis p-verdien er under 0,05 er resultatet statistisk signifikant.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.