Metode for testing av hypoteser, og dermed teorier, om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlete, systematiske observasjoner.

Hypotesetesting benyttes for å teste både hypoteser om hvordan ting er, altså hypoteser som har som formål å si noe beskrivende eller deskriptivt, og om hvordan ting henger sammen, årsaksforklaringer, såkalt kausale hypoteser.

Resultatene fra et sannsynlighetsutvalg brukes til å teste hypotese om det teoretiske universet. For eksempel kan man velge ut noen mennesker (utvalget) man studerer for å si noe om en større gruppe mennesker (universet).

Innenfor en hypotetisk-deduktiv forskningsmetode er målet å prøve en gitt hypotese for om mulig å forkaste hypotesen som usann.

Man stiller opp en nullhypotese, kalt H0, og en alternativ hypotese H1. Formålet med en test er å undersøke om datamaterialet gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen med en tilstrekkelig høy grad av sikkerhet, for derved å kunne påstå at det er tilstrekkelig bevis for at den alternative hypotesen er sann.

Til det formål bruker man gjerne p-verdier, som gir sannsynligheten for at funnene eller resultatene i en vitenskapelig studie ved slump skal ha blitt slik de er dersom nullhypotesen er sann.

Man sier at resultatet er statistisk signifikant hvis de er innenfor en gitt p-verdi, som for eksempel 0,05. Hvis p-verdien er under 0,05 er resultatet statistisk signifikant.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.