data

Artikkelstart

Data er et enkelt og mye brukt ord, men med både omfattende og alternative definisjoner. Vanligst er det å si at data er en måte å lagre, overføre og prosessere informasjon i form av et bestemt dataformat. Data kan finnes i både analog og digital form.

Faktaboks

Uttale: dˈata
Etymologi: egentlig flertall av latin datum, ‘noe som er gitt’
Også kjent som: verdi, råinformasjon

Data kan eksistere på mange nivåer, også samtidig. Innenfor IT er for eksempel binærdata det laveste nivået, der et eller flere bit med 0 eller 1 holder på informasjonen. Samtidig vil også sammensatte bits til for eksempel tegn i et tegnsett eller piksler i et bilde være data som holder på informasjon i et høyere nivå.

Skal man være helt presis så er data kun én bestemt representasjon av informasjon. Av den grunn er informasjonsbehandling i mange sammenhenger et bedre begrep enn databehandling.

For eksempel er alle tegnene i en bok data som overfører informasjon fra forfatter til leser. Informasjonen kan overføres gjennom data fordi begge parter vet hvordan informasjonen skal lagres og hentes ut fra tegnene gjennom kunnskapen om skriving og lesning, samt har de et felles skriftspråk som i prinsipp er et dataformat. Hvert eksemplar av boka er et sett med unike data, men alle bøkene har den samme informasjonen.

Data og informasjon

Så snart data tillegges en mening eller betydning blir det informasjon. I seg selv er altså data uten verdi, men med kunnskap om hva den representerer og hvordan den skal tolkes blir den nyttig. Denne forståelsen omtales ofte som metadata, altså tilleggsdata som forteller hvordan data skal tolkes som informasjon. Et dataformat er en slik form for metadata.

Om man for eksempel har en fil med ett siffer på hver linje, er dette i seg selv data. Leses denne fila med kunnskapen om at hver linje inneholder alderen på én elev i en skoleklasse, og at alle linjene i fila til sammen dekker hele skoleklassen, så kan man hente ut filens data som informasjon. Tilsvarende vil 130921 være data inntil vi leser det med kunnskapen om at det er en dato. En bok på et språk vi ikke forstår vil inneholde masse data, men for oss lite informasjon.

I noen definisjoner opererer man med at alt er data inntil det analyseres og tolkes, for så å transformeres til å bli informasjon. Typisk innsamlede data fra en spørreundersøkelse som bearbeides og tolkes og blir til informasjon i en rapport. I denne sammenhengen er det imidlertid mer riktig å omtale det første steget som innsamlet informasjon. Ettersom det er kjent hva det er spurt om, og da følgelig også hva hver verdi i data representerer, er dette like mye informasjon som resultatet av analysen. Man kan derimot diskutere hvilken informasjon som har størst verdi for kunnskap.

Følger man definisjonen av data og informasjon vil man se at veldig mange benytter ordet data når de egentlig mener informasjon. Det er i de tilfellene der vi ikke vet hva bits, tegn og tall betyr, og i de tilfellene der vi er opptatt av én konkret lagring av informasjonen, som begrepet data er nyttig.

Et eksempel på bruk kan være setningen: Dessverre ble alle data til prosjektet slettet på serveren, men heldigvis har vi informasjonen lagret andre steder.

Alternativ bruk av begrepet data

I dagligtalen benyttes begrepet data av mange når de egentlig mener datamaskin. Typisk at de sitter og jobber på dataen eller har problemer med dataen. Begrepet benyttes også ofte om kunnskapen og ferdighetene man besitter når man er flink til å benytte en datamaskin til å løse oppgaver. Typisk at man studerer eller har interesse for data.

Disse nye bruksområdene er, om feilaktige, blitt så vanlige at de i stor grad har erstattet ordes opprinnelige betydning i dagligtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

26. mai 2014 skrev Aksel Braanen Sterri

Tillegget 26. mai er klippet fra artikkelen om data - kjensgjerninger (nå slettet), forfattet av Store norske leksikon.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Digital representasjon

Tom Heine Nätt

Førstelektor, Høgskolen i Østfold