Jakobitter er medlemmer av et kristent, ortodokst kirkesamfunn. Kirken kalles også Den syrisk ortodokse kirke. Kirkens hovedsete er i dag i Damaskus i Syria, men tradisjonelt var det i Antiokia, eller dagens Antakya i Tyrkia. Øverste leder er Patriarken av Antiokia. Denne patriarken regner seg i suksesjon til apostelen Peter.

Faktaboks

Uttale
jakobˈitter

Historisk er de fleste tilhengerne assyrere, en etnisk gruppe som var her før araberne. Tilhengerne har først og fremst bodd i nåværende Syria, Irak og Tyrkia, men er i dag spredd til en rekke land og antallet tilhengere er regnet til omkring en halv million. Det er også en betydelig gruppe tilhengere i India, der man regner med at omkring to millioner av dem lever i diaspora.

Kirkesamfunnet er fra tidlig middelalder blitt redusert ved frafall til den ortodokse kirke, islam og i nyere tid den katolske kirke. I 1990-åra hadde jakobittenes kirkesamfunn kanskje 100 000 medlemmer under ledelse av en patriark, som bor i Diyarbakir i Tyrkia.

Jakobittene er en gren av monofysittene, som i hovedsak lever i Syria, Irak og tilstøtende land. Jakobittene er oppkalt etter munken Jakob Baradai, som døde i 578 og var biskop av Edessa. Jakobittene anerkjenner bare de tre første konsiler og synoden i Efesos i 449. De anerkjenner ikke synoden i Kalkeidon i 451, siden dette sto i motsetning til jakobittenes lære om Jesu natur. Mens jakobittene lærer at Jesus bare hadde én natur, den guddommelige, lærer de katolske og ortodokse kirkene at Jesus har to sider og er både guddommelig og menneskelig.

Vi må skille mellom disse jakobittene og andre med lignende kallenavn, som de britiske tilhengere av kong Jacob 2 og jakobinerklubben under den franske revolusjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg