jakobitter

Artikkelstart

Jakobitter, eller Den syrisk ortodokse kirke. Hovedsete er i dag i Damaskus i Syria, men tradisjonelt var det i Antiokia, eller dagen Antakya i Tyrkia. Øverste leder er Patriarken av Antiokia, som regner seg i suksesjon til apostelen Peder. Historisk er de fleste tilhengerne assyrere, en etnisk gruppe som var her før araberne. Tilhengerne har først og fremst bodd i nåværende Syria, Irak og Tyrkia, men er i dag spredd til en rekke land og antallet tilhengere er regnet til omkring en halv million. Det er også en betydelig gruppe tilhengere i India, der man regner med at omkring 2 millioner av dem lever i diaspora.

Faktaboks

Uttale
jakobˈitter

Kirkesamfunnet er fra tidlig middelalder blitt redusert ved frafall til den ortodokse kirke, islam og i nyere tid den katolske kirke. I 1990-årene hadde jakobittenes kirkesamfunn kanskje 100 000 medlemmer under ledelse av en patriark, som bor i Diyarbakir i Tyrkia.

Jakobittene er en gren av monofysittene i Syria, Irak og tilstøtende land. De er oppkalt etter munken Jakob Baradai (død 578 som biskop av Edessa). Jakobittene anerkjenner bare de tre første konsiler og synoden i Efesos i 449. De anerkjenner ikke synoden i Kalkeidon i 451, siden dette sto i motsetning til jakobittenes lære om Jesu natur. Mens jakobittene lærer at Jesus bare hadde en natur, den guddommelige, lærer de katolske og ortodokse kirkene at Jesus har to sider og er både guddommelig og menneskelig.

Vi må skille mellom disse jakobittene og andre med lignende kallenavn, som de britiske tilhengere av kong Jacob 2 og jakobinerklubben under den franske revolusjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg