Hans Magnus Enzensberger

Faktaboks

Uttale
ˈentsensberger
Født
11. november 1929
Fødested
Kaufbeuren

Hans Magnus Enzensberger. Foto fra 1982.

Hans Magnus Enzensberger av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Hans Magnus Enzensberger, tysk forfatter, utgiver, essayist og oversetter. Forfatterskapet står sentralt i vesttysk etterkrigslitteratur. Sammen med blant annet Günter Grass og Martin Walser preget Enzensberger den tyske litteraturen i mange tiår.

Biografi

Hans Magnus Enzensberger vokste opp i Nürnberg. Han ble innkalt til den såkalte Volkssturm rett før slutten av andre verdenskrig, men deltok ikke i kamphandlinger. Etter artium og diverse tilfeldige jobber studerte han litteraturvitenskap og filosofi. Han disputerte i 1995 med en avhandling om Clemens Brentano.

Enzensberger har hatt flere utenlandsopphold, blant annet i Norge (1957 i Stranda, fra 1961 på Tjøme), i Roma og på Cuba. Oppholdene hans i Norge resulterte i Norwegische Anachronismen (norsk oversettelse 1984: Norsk utakt).

Forfatterskap

Enzensbergers forfatterskap er politisk, særlig knyttet til framveksten av den utenomparlamentariske opposisjonen og 1968-opprøret i Vest-Tyskland, men også med interesse for internasjonal revolusjonshistorie (Das Verhör von Habana, Der kurze Sommer der Anarchie) og for Tysklands gjenforening. Han var medlem av Gruppe 47. På grunn av sine opphold i Norge og sin interesse for norske forhold er forfatterskapet relativt godt kjent i Norge, og mange av hans tekster er oversatt til norsk.

Lyrikk

Som lyriker er Enzensberger politisk og samfunnskritisk, hans dikt er preget av skarp satire og med et kritisk blikk mot konvensjoner og kunstig patos. Han benytter seg blant annet av montasjeteknikk med bruk av fraser og reklameslagord. Blant hans viktigste diktsamlinger er Verteidigung der Wölfe (1957), Landessprache (1960), Entstehung eines Gedichts (1963), Blindenschrift (1964), Mausoleum (1975), Der Untergang der Titanic (1978, norsk oversettelse 1984: Titanics undergang: et dikt), Gedichte 1950-1985 (1986) og Kiosk. Neue Gedichte (1995).

Prosa og Dramatikk

Blant hans mest kjente prosatekster er Der kurze Sommer der Anarchie (1972), basert på biografien til den spanske anarkisten Buenaventura Durruti Dumange (1896–1936). Samme år ble filmprosjektet Buenaventura Durruti – Biographie einer Legende – Ein Film-Roman realisert. I 1975 kom Der Weg ins Freie. Fünf Lebensläufe, en samling med fem tekster som beskriver fem ulike livsløp som er kjennetegnet av ønsket om å bryte ut av tradisjonelle livsmønstre.I Herrn Zetts Betrachtungen, oder Brosamen, die er fallen ließ, aufgelesen von seinen Zuhörern (2013) lar forfatteren leseren få del i Herr Zetts betraktninger om verden, formulert på en måte som lar leseren ane et nært slektskap mellom forfatter og protagonist. Også Tumult (2014) er en personlig bok; her vender Enzensberger tilbake til 1960-tallet og studentopprøret, som han var en del av.

Enzensberger har også skrevet barne- og ungdomsbøker, blant annet Der Zahlenteufel (1997) (norsk oversettelse 1998: Talldjevelen : en nattbordsbok for alle med matteskrekk), Wo warst du, Robert? (norsk oversettelse 1998: Hvor har du vært, Robert?), Verschwunden (2014) og Immer das Geld! Ein kleiner Wirtschaftsroman (2015).

I 1970 skrev Enzensberger dokumentardramaet Das Verhör von Habana, som omhandler forsøket på å styrte Castro-regimet på Cuba i 1961. Das Verhör von Habana er hans mest kjente teaterstykke. Han har også skrevet Die Tochter der Luft (1992) og Voltaires Neffe. Eine Fälschung in Diderots Manier (1996).

essays

Enzensberger er en betydelig essayist. Han har forfattet en lang rekke politiske og kulturkritiske tekster, blant annet Einzelheiten (1962) og Politik und Verbrechen (1964. Norsk oversettelse 1970: Politikk og forbrytelse). Enzensbergers undersøkelse av det norske samfunn og den norske væremåten, Norwegische Anachronismen (norsk oversettelse 1984: Norsk utakt) vakte stor interesse i Norge. Enzensberger har skrevet flere tekster om Europa, blant annet Ach, Europa! (1987) og Sanftes Monster Brüssel, oder die Entmündigung Europas (2011, norsk oversettelse 2011: Det myke monsteret Brussel, eller Umyndiggjøringen av Europa). Blant hans andre essaysamlinger er Zickzack (1997) og Einladung zu einem Poesie-Automaten (2000).

Enzensberger har vært svært opptatt av den tyske gjenforeningen og dens problemer, noe som har gitt seg nedslag i blant annet i Die große Wanderung (1992, norsk oversettelse 1993: Den store vandringen) og Aussichten auf den Bürgerkrieg (1993, norsk oversettelse 1994: Borgerkrig). Debatt vakte Schreckens Männer. Versuch über den radikalen Verlierer (2006; norsk oversettelse 2006: Skrekkens menn: et essay om den radikale taper), et psykologisk portrett av en islamsk fundamentalist.

Redaktør og utgiver

Enzensberger har videre markert seg som utgiver og redaktør. I tidsrommet 1965–1975 var han utgiver av det toneangivende tidsskriftet Kursbuch, som spilte en viktig rolle for opprøret i 1968 og for utviklingen av en utenomparlamentarisk opposisjon i Tyskland. I 1980–1982 utga han, sammen med forfatteren Gaston Salvatore (1941–2015), kulturtidsskriftet TransAtlantik. I 1985–2007 var han, sammen med forleggeren Franz Grenzo (født i 1948), utgiver for bokserien Die andere Bibliothek, en serie smal litteratur i påkostede og svært kunstneriske utgaver.

Utmerkelser

Hans Magnus Enzensberger har fått mange utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

  • Den tyske kritikerprisen (1962, 1978)
  • Georg Büchner-prisen (1963)
  • Heinrich Böll-prisen (1985)
  • Erich Maria Remarques fredspris (1993)
  • Heinrich Heine-prisen (1998)
  • Ludwig Börne-prisen (2002)
  • Frank Schirrmacher-prisen (2015)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg