En kirkeforfatning er et kirkesamfunns ytre, rettslige ordning.
kirkeforfatning
Typer
Kirkesamfunn med episkopal kirkeforfatning styres av biskoper (fra latin episcopus, 'biskop').
Kirkesamfunn med synodal kirkeforfatning styres av et valgt kirkemøte (en synode) som øverste representative organ.
Kirkesamfunn med kongregasjonalistisk kirkeforfatning legger hovedvekten på den enkelte menighets selvstendighet.
Noen kirkesamfunn kombinerer flere forfatningsformer.
Den norske kirke
Den norske kirke framstår som en synodal, episkopal og kongregasjonalistisk kirke, der myndighet er gitt til Kirkemøtet (kirkens øverste organ), biskopene (bispemøtet) og lokalmenighetene (menighetsråd og fellesråd).
Den norske kirkes forfatning (kirkeordning) bestemmes av lov av 7. juni 1996 om Den norske kirke (Kirkeloven). Etter at den er blitt eget rettssubjekt (fra 1. januar 2017) og dermed skilt fra staten, arbeides det nå med en egen kirkeforfatning/kirkeordning for Den norske kirke. Denne tilpasses ny lov om tros- og livssynssamfunn som ble vedtatt av Stortinget i april 2020 og trer i kraft 1. januar 2021.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.