Blodbryllupet i Paris, eller Bartolomeusnatten kalles mordet på hugenottene i Paris natten til Bartolomeusdagen 24. aug. 1572, midt under de festligheter som fulgte etter kong Henrik av Navarras (den senere kong Henrik 4) bryllup med den franske konge Karl 9s søster, Margrete av Valois. Udåden skyldtes kongens mor, enkedronningen Katarina av Medici. Hennes hensikt var opprinnelig ved hjelp av en leid snikmorder å ta admiral Coligny av dage, fordi hans voksende innflytelse på sønnen, kong Karl 9, truet med å berøve henne makten i Frankrike. Da attentatet slo feil og Coligny bare ble lettere såret, fremkalte hun blodbadet på alle protestanter for å skjule sin delaktighet i mordforsøket. Overfor kongen påstod hun om kvelden 23. august at hugenottene hadde planlagt et opprør, og kong Karl som først stod imot, lot seg dra med og forlangte til slutt i stor opphisselse at alle hugenotter skulle utryddes. Kl. 3 om natten gikk stormklokkene. Coligny ble drept, og ca. 2000 hugenotter med ham.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.