Havfrue. Illustrasjon av Vilhelm Pedersen til H.C. Andersens eventyr Den lille havfrue.

Havfrue av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Havfrue, i sagn og folketro en kvinnelig havvette. Det mannlige motstykket kalles havmann.

Havfruens overkropp er som en kvinnes, men hun har fiskespord i stedet for føtter. Hun har vakker sangstemme og kan lokke fiskere og sjøfolk til seg. Når hun viser seg, varsler det gjerne uvær. Forestillingen om havfruer er ikke særlig vanlig i Norge; sannsynligvis kom den hit gjennom danske ballader. I eldre norsk tradisjon fantes det forestillinger om andre kvinnelige sjøvetter (norrønt margygr, 'sjøgyger'), som nærmest var farlige troll.

Havfruer er også kjent fra tidlig naturhistorisk litteratur, f.eks. i K. von Gesners Historia Naturalis fra 1558. I religiøs tradisjon er havfruebegrepet knyttet til bl.a. gudinnen Atargatis som ble dyrket i Assyria ca. 1000 år f.Kr. Avbildninger av tohalede havfruer er kjent fra Luristan (Sørvest-Iran) fra ca. 1000 år f.Kr., enhalede fra etruskiske funn 500 år senere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.