Havfrue, i sagn og folketro en kvinnelig havvette. Det mannlige motstykket kalles havmann.

Havfruens overkropp er som en kvinnes, men hun har fiskespord i stedet for føtter. Hun har vakker sangstemme og kan lokke fiskere og sjøfolk til seg. Når hun viser seg, varsler det gjerne uvær. Forestillingen om havfruer er ikke særlig vanlig i Norge; sannsynligvis kom den hit gjennom danske ballader. I eldre norsk tradisjon fantes det forestillinger om andre kvinnelige sjøvetter (norrønt margygr, 'sjøgyger'), som nærmest var farlige troll.

Havfruer er også kjent fra tidlig naturhistorisk litteratur, f.eks. i K. von Gesners Historia Naturalis fra 1558. I religiøs tradisjon er havfruebegrepet knyttet til bl.a. gudinnen Atargatis som ble dyrket i Assyria ca. 1000 år f.Kr. Avbildninger av tohalede havfruer er kjent fra Luristan (Sørvest-Iran) fra ca. 1000 år f.Kr., enhalede fra etruskiske funn 500 år senere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.