Logo

Studio Ghiblis logo med maskoten Totoro.

Logo
Av .

Studio Ghibli er et japansk animasjonsstudio. Både i Japan og resten av verden er Ghibli mest kjent for sine animerte spillefilmer. Det store gjennombruddet for Ghibli i Vesten kom da Chihiro og heksene (Sen to Chihiro kamikakushi, 2001) vant filmprisen Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i 2002, og Oscarprisen for beste animerte spillefilm i 2003. I Japan har flere av Ghiblis animerte spillefilmer vunnet nasjonale filmpriser.

Faktaboks

Uttale

Jiburi ([dʑiꜜbɯɾi], ジブリ) på japansk, Giburi ([giꜜbɯɾi] på italiensk.

Etymologi

Fra det italienske substantivet "ghibli", basert på det lybisk-arabiske ordet for "varm ørkenvind". Refererer også til et italiensk type fly, Caproni Ca. 309 Ghibli.

Studio Ghibli er kjent for å skape filmer med sterke heltinner i hovedroller og biroller samt fortellinger med fokus på naturvern og dyrevern, fortellinger fra japansk hverdagsliv og fortellinger basert på japansk folketro og mytologi, eller europeisk litteratur. Ghibli har spesialisert seg på tegnefilm, altså todimensjonal, håndtegnet animasjonsfilm, men i senere år har de hatt innslag av tredimensjonal dataanimasjon.

I tillegg til spillefilmene har Studio Ghibli produsert eller bidratt til en rekke animerte kortfilmer, reklamefilmer, TV-filmer og dataspill. De har også produsert en TV-serie: Ronja Røverdatter (Sanzoku no musume Rōnya, 2014), basert på Astrid Lindgrens roman med samme navn.

Studio Ghibli samarbeider i økende grad med internasjonale animatører og selskaper. For eksempel har den nederlandske animatøren og regissøren Michael Dudok De Wit regissert Ghibli-filmen Den røde skilpadden (Reddo tātoru: aru shima no monogatari, 2016).

Studio Ghiblis maskot er Totoro, et stort, hårete og overnaturlig vesen fra Hayao Miyazakis populære animerte spillefilm Min nabo Totoro (Tonari no Totoro, 1988). Totoro er en av de mest velkjente og elskede rollefigurene innen japansk animasjon.

Studioets hovedkvarter ligger i byen Koganei i Tokyo-prefekturet.

Bakgrunn

Hayao Miyazaki
Studio Ghibli ble etablert den 15. juni i 1985 av animasjonsregissørene Hayao Miyazaki (født 1941), Isao Takahata (1935–2018) og animasjonsprodusenten Toshio Suzuki (født 1948).
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Studio Ghibli ble etablert den 15. juni i 1985, av animasjonsregissørene Hayao Miyazaki (født 1941), Isao Takahata (1935–2018) og animasjonsprodusenten Toshio Suzuki (født 1948). Dette skjedde etter suksessen de hadde hatt med den animerte spillefilmen Nausicäa – prinsessen fra vindens dal (Kaze no tani no Nausicäa, 1984), som de laget mens de arbeidet ved det japanske animasjonsstudioet Topcraft i Tokyo. Filmen var skrevet og regissert av Hayao Miyazaki, basert på hans manga ved samme navn. Topcraft ble senere kjøpt opp av Ghibli, og Nausicäa har blitt redistribuert av Ghibli i ettertid.

En annen nøkkelperson var Yasuo Ōtsuka (1931–2021). Ōtsuka var ansett som en av Japans fremste animatører og fungerte som mentor for Hayao Miyazaki og Isao Takahata. Før Studio Ghibli ble startet opp, hadde Ōtsuka, Miyazaki og Takahata allerede flere års erfaring med produksjon av animerte TV-serier og filmer fra veletablerte animasjonsstudioer som Toei Animation, Nippon Animation og TMS Entertainment.

Den første animerte spillefilmen som kom ut etter at Ghibli offisielt ble åpnet som animasjonsstudio, var Laputa – himmelslottet (Tenkū no shiro Rapyuta, 1986).

Virksomhet

Chihiro og heksene
Chihiro og heksene (på engelsk Spirited Away) vant Oscarprisen for beste animasjonsfilm i 2003. Filmen er regissert av Hayao Miyazaki og produsert av Studio Ghibli.
Av /NTB Scanpix.

I dag er Hayao Miyazaki internasjonalt anerkjent som en av de mest suksessrike regissørene i animasjonshistorien. For eksempel er hans filmer Chihiro og heksene (Sen to Chihiro no Kamikakishu, 2001), Prinsesse Mononoke (Mononoke-hime, 1997), Det levende slottet (Hauru no ugoku shiro, 2005) og Ponyo på klippen ved havet (Gake no ue no Ponyo, 2008) fremdeles på topp ti-listen over de mest sette kinofilmene noensinne i Japan. Miyazaki har pensjonert seg gjentatte ganger, men kommer stadig tilbake for å regissere eller produsere filmer eller skrive manus for Ghibli.

Siden hans regidebut med den animerte spillefilmen Jordsjø-krønikene (Gedo senki, 2006) har Hayao Miyazakis sønn, Gorō Miyazaki, arbeidet som regissør for Ghibli. Han har også regissert spillefilmene Møte på valmueåsen (Kokuriko-zaka kara, 2011), Maya og hekseblomsten (Āya to majo, 2020) og TV-serien Ronja Røverdatter (Sanzoku no musume Rōnya, 2014).

Isao Takahata har også mottatt mye oppmerksomhet for sine animerte verker, da kanskje særlig for den anerkjente krigsfilmen Ildfluens grav (Hotaru no haka, 1988). Den siste animerte spillefilmen Takahata regisserte før sin bortgang i 2018, var Fortellingen om prinsesse Kaguya (Kaguya-hime no Monogatari, 2013). Prinsesse Kaguya ble nominert til Oscar for beste animerte animasjonsfilm i 2014.

Toshio Suzuki pensjonerte seg offisielt som produsent i 2014, men er fremdeles involvert i ulike Ghibli-prosjekter.

I 2020 ble Ghiblis spillefilmer tilgjengelige for nasjonal og internasjonal digital distribusjon for første gang, etter at Studio Ghibli inngikk en avtale med den amerikanske strømmetjenesten Netflix.

I 2001 ble et Ghibli-museum åpnet i Mitaka by i Tokyo-prefekturet. Fornøyelsesparken Ghibli Park, med attraksjoner basert på Ghiblis filmer, ble åpnet i Nagakute by i Aichi-prefekturet i 2022.

Spillefilmer

  • Laputa – himmelslottet (Tenkū no shiro Rapyuta), regi: Hayao Miyazaki, 1986
  • Min nabo Totoro (Tonari no Totoro), regi: Hayao Miyazaki, 1988
  • Ildfluens grav (Hotaru no haka), regi: Isao Takahata, 1988
  • Kikis budservice (Majo no takkyūbin), regi: Hayao Miyazaki, 1989
  • Dagen i går (Omoide poro poro), regi: Isao Takahata, 1991
  • Porco Rosso (Kurenai no buta), regi: Hayao Miyazaki, 1992
  • Ocean Waves (Umi ga kikoeru), regi: Tomomi Mochizuki, 1993

  • Pom Poko (Heisei tanuki gassen Ponpoko), regi: Isao Takahata, 1994
  • Whisper of the Heart (Mimi wo sumaseba), regi: Yoshifumi Kondō, 1996
  • Prinsesse Mononoke (Mononoke-hime), regi: Hayao Miyazaki, 1997
  • Mine naboer Yamada (Hōhokekyo tonari no Yamada-kun), regi: Isao Takahata, 1999
  • Chihiro og heksene (Sen to Chihiro no kamikakushi), regi: Hayao Miyazaki, 2001
  • Katteprinsen (Neko no ongaeshi), regi: Hiroyuki Morita, 2002
  • Det levende slottet (Hauru no ugoku shiro), regi: Hayao Miyazaki, 2004
  • Jordsjø-krønikene (Gedo senki), regi: Gorō Miyazaki, 2006
  • Ponyo på klippen ved havet (Gake no ue no Ponyo), regi: Hayao Miyazaki, 2008
  • Arriettas hemmelige verden (Kari-gurashi no Arietti), regi: Hiromasa Yonebayashi, 2010
  • Møte på valmueåsen (Kokuriko-zaka kara), regi: Gorō Miyazaki, 2011
  • Vinden stiger (Kaze tachinu), regi: Hayao Miyazaki), 2013
  • Fortellingen om prinsesse Kaguya (Kaguya-hime no monogatari), regi: Isao Takahata, 2013
  • Marnie – min hemmelige venninne (Omoide no Mānī), regi: Hiromasa Yonebayashi, 2014
  • Den røde skilpadden (Reddo tātoru: aru shima no monogatari), regi: Michael Dudok De Wit, 2016
  • Maya og hekseblomsten (Āya to majo), regi: Gorō Miyazaki, 2020
  • Hvordan lever du? (Kimi-tachi wa dō ikiru ka), regi: Hayao Miyazaki, 2023

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg